Denne saken som Skanska, med NHO som partshjelp, har hatt mot seks arbeidere som mistet jobben, med LO som partshjelp, vil få stor innvirkning på norsk næringsliv – og selvsagt også hvordan byggenæringens virksomheter skal innrette seg i tiden fremover.

Innen byggenæringen, hvor det innimellom kan være store variasjoner i oppdragsmengde og tilgang på aktuelle prosjekter, må virksomheter med jevne mellom gå til det skritt å måtte nedbemanne. Saken som nylig ble konkludert i Høyesterett omhandler kort fortalt gyldigheten av oppsigelser av seks arbeidstakere som ledd i en nedbemanning – og i hvor stor grad arbeidsgiveren, ved utvelgelsen, skal måtte legge vekt på arbeidstakernes ansiennitet ved nedbemanning.

Dette er en dom som får en betydning som går langt utover denne saken mellom entreprenøren og de oppsagte arbeiderne. Dette omhandler grunnleggende regler og arbeidslivets forståelse av hvordan nedbemanning skal kunne foregå. Derfor kom både NHO og LO inn som sentrale parter i denne saken, som partshjelp på hver sin side – og denne konkrete saken har dermed på mange måter landet en årelang uenighet om temaet - som da selvsagt også vil få stor betydning for vårt arbeidsliv.

Bakgrunnen for saken er at Skanska våren 2016 måtte gjennomføre en nedbemanning, etter blant annet å ha tapt flere anbudskonkurranser. De seks ansatte, som var part i saken, var blant de som ble oppsagt. Flere arbeidstakere med kortere ansiennitet ble ikke sagt opp, ettersom det ved utvelgelsen ble lagt vekt på kompetanse og faglig dyktighet. Åtte oppsagte, blant dem de seks som vant frem med sin sak i Høyesterett, reiste søksmål for Oslo tingrett med krav om at oppsigelsene av dem var ugyldige og at de skulle tilkjennes erstatning. Tingretten frifant Skanska i februar 2017. Saken ble anket til lagmannsretten, som kom til at Skanska hadde anvendt ansiennitetsprinsippet uriktig. Skanska anket deretter til Høyesterett med bakgrunn i at de mente lagmannsrettens rettsanvendelse var uriktig. NHO erklærte partshjelp til fordel for Skanska, og LO erklærte partshjelp til fordel for de oppsagte arbeiderne. Etter en runde innom Arbeidsretten havnet saken til slutt til behandling i Høyesterett – hvor dom nå altså er avsagt.

Domsslutningen har flere interessante sider – og kom nok overraskende på enkelte. De seks ansatte som anla sak mot sin arbeidsgiver, fikk tilbake jobben sin i Skanska. Dette ble gjort med bakgrunn i at Skanskas saksbehandling, etter rettens mening, var så mangelfull at oppsigelsene av dem grunn må settes til side som usaklige. Skanska har selv pekt på at de ikke dokumenterte prosessen og valgene de gjorde godt nok – og må lære av dette. Det mest prinsipielt interessante i denne saken er likevel punktene Høyesterett la til grunn med tanke på vektleggingen av ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen. Her sier altså Høyesterett rett ut at: «Det er, etter omstendighetene, saklig å fravike ansiennitetsrekkefølgen ved utvelgelse til oppsigelse uten at forskjellene i kompetanse og dyktighet er vesentlige.»

Det at man nå altså åpner opp for at kompetanse kan tillegges større vekt enn hva som tidligere har vært vanlig, viser vei for en ny retning innen denne typen saker – ikke minst når det gjelder tariffbundne virksomheter. Nå blir det selvsagt ikke på noen måte fritt frem til å gjøre hva man vil, men det åpnes opp for at man kan legge opp til en totalbedømmelse bak beslutningen, hvor ansiennitet er et av flere momenter som skal vektlegges. Dette legger selvsagt et stor ansvar på virksomhetene med å vise til begrunnelsene man bruker – og hvordan kompetansen må tolkes - det viser denne dommen også. De seks arbeiderne fikk beholde jobben, men med bakgrunn i at det ikke var dokumentert godt nok fra Skanskas side.

Denne dommen vil bli både godt og dårlig mottatt, alt etter hvilken side man tilhører - og den er blitt tolket i noe ulike retninger. Både NHO og LO påpeker at de har fått medhold i viktige punkter - men det er likevel NHO som kan si seg mest fornøyd med sakens utgang – og at den vil føre til endringer er helt sikkert. I et moderne arbeidsliv, der nettopp å inneha riktig kompetanse er så sentralt, vil dette bli svært viktig. Det å stadig kunne oppdatere seg, å tilegne seg ny kunnskap er noe som vi bli stadig viktigere, både for virksomhetene - og ikke minst også for den enkelte ansatte. Her har selvsagt også virksomhetene en viktig jobb og et ansvar med å legge til rette for videreutdanning slik at de ansatte gis gode muligheter til nettopp å sikre seg en nødvendig kompetanseheving.

For de som følger byggenæringen tett skal det bli spennende å se hvordan denne avgjørelsen i Høyesterett vil slå ut i senere saker. Det vil nok ikke gå lang tid før vi får neste eksempel på hvordan nedbemanninger gjennomføres - med henvisning til denne dommen.