Gjelsvik har en kvinneandel på kun to prosent ute på sine byggeplasser. Dette er representativt for hele den norske byggenæringen.

Gjelsvik peker på at med en så sterk mannsdominans på byggeplassene, viser ikke selskapets medarbeiderundersøkelser hvordan det egentlig står til med likestillingen ute på byggeplassene og hvordan kvinnene virkelig har det. Men for å finne ut litt mer rundt hvordan hans kvinnelige medarbeidere opplever situasjonen i hverdagen – gjennomførte han en samtale med mange av sine kvinnelige ansatte. Svarene som kom frem gjorde konsernsjefen deprimert.

- Det sto mye dårligere til en jeg hadde inntrykk av og kunne forstille meg – og jeg ble rett og slett skuffet. Det hersker en utpreget mannskultur som medfører at mange av våre kvinnelige kolleger ikke trives. Det er vokst opp en ukultur, og det virker som om mange tillater seg en annen væremåte på byggeplass enn andre steder – og vi kan aldri få bedret likestillingen i byggenæringen om vi ikke klarer å endre kulturen og mannsdominansen. Nettopp dette er noe jeg kommer til å ta et kraftig oppgjør med i vår egen organisasjon, slår Gjelsvik fast. Samtidig kan han konstatere at dette gjelder for hele den utførende delen av byggenæringen.

Gjelsvik spurte innledningsvis i sitt foredrag på konferansen ”Hvordan få flere kvinner til å velge byggenæringen?” i regi av BNL om det å være kvinne på byggeplass er en solskinnshistorie – men kunne raskt selv svare at slik er det definitivt ikke.

- Det kan ikke være slik at man må tåle mye som kvinne ute på byggeplassen – vi må klare å rekruttere inn alle typer mennesker. Om vi tolererer slike holdninger vil kvinnene søke seg over til andre deler av næringen – og til andre næringer. Det er et klart ledelsesansvar å klare å snu denne utviklingen. Ledelsen må ta et tydelig ansvar, og kan ikke godta at kvinnene ikke trives på byggeplass. Derfor ble jeg også litt deprimert da jeg kom på denne konferansen her i dag. Løsningen sitter i salen, men ikke de som har et hovedansvar for å løse problemet, påpeker Gjelsvik.

Han mener likevel det er håp, og at tingene kan være i ferd med å endre seg.

- Det er håp og positive elementer å ta tak i. Byggenæringen trenger dyktige folk av begge kjønn, flere kvinner ønsker å jobbe i byggenæringen, det er en økt andel kvinner som tar utdannelse innen byggfag og det er en økt bevissthet med tanke på kjønnsandelen i næringen. Dette må vi bygge videre på, og jeg håper kvinner vil fortsette med å søke til byggenæringen. Men vi må gjøre noe med mannskulturen som hersker - det er hovedårsaken til at kvinner ikke trives – og det er vi menn som må ta ansvar for dette, påpeker Gjelsvik.