Innlegg: Kunne kuttet like mye CO₂ uten at det kostet staten en krone

I slutten av januar kunngjorde miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen i VG at Norge har inngått den største avtalen om kvotekjøp av CO₂ med et land utenfor EU noensinne. 

Midlene skal brukes til solkraft med batterilading til erstatning for bruk av kullkraft og diesel. 

Effekten for Norges del er at man i klimaregnskapet kan redusere Co2-utslippene med 350.000 tonn CO₂ årlig.

Statlige lån på 3 milliarder kan gi ny Co2-reduserende industri

Det er viktig at Norge gjør mer for å minimere effektene av global oppvarming. Vi både skal og må bidra internasjonalt. 

Men det er grunn til å bli målløs av at regjeringen nok en gang prioriterer en enorm subsidiepakke og igjen kjøper seg til en reduksjon av Co2-utslippene i klimaregnskapet i et annet land. 

Vi kunne oppnådd like store kutt her hjemme ved å la 1/5 av Zambia-budsjettet lånefinansiere en ny bærekraftig massivtre-industri i Norge.

Gjør staten tre milliarder kroner tilgjengelig for industrielle investorer i form av lån, hadde det vært tilstrekkelig til å etablere seks nye massivtrefabrikker i Norge. 

Hver av disse har kapasitet til å redusere Co2-utslippene med 50.000 tonn CO₂ årlig. Gitt at Splitkon alt er operativ, ville syv massivtrefabrikker da kuttet utslippene like mye som Zambia-prosjektet. I tillegg ville Staten på denne måten fått betalt tilbake hver eneste krone.

1m3 massivtre kutter 1 tonn Co2

Bakteppet er at byggebransjen er en Co2-versting, og står for 1/3 av Norges årlige utslipp. Svært mye bygges i dag i betong og stål, men oppføres et bygg helt eller delvis i massivtre reduseres utslippene dramatisk. 

Tommelfingerregelen er at én kubikkmeter ferdig produsert og levert massivtre kutter ett tonn CO₂ sammenlignet med tilsvarende leveranse i betong og stål. Det norske tømmeret en råvare i verdensklasse, og det eksporteres cirka 3 millioner m3 tømmer i året ut av landet. 

Rundt halvparten av dette volumet foredles og er gjenstand for verdiskaping. Norge har nå en unik mulighet til å etablere en ny, bærekraftig industri som sikrer verdiskaping, arbeidsplasser og skatteinntekter basert på en fornybar, bærekraftig og kortreist råvare.

Norge klimasinke i Norden

Statsråd Eriksen understreket selv viktigheten av fleksibilitet i miljøpolitikken da Zambia-avtalen ble presentert. Splitkon støtter statsråden i at Norge må utvide verktøykassen og våge å ta i bruk et bredere virkemiddelapparat. 

For; Norge er Nordens klimasinke nummer én. Sverige har redusert utslippene med 38 prosent, Danmark med 46. 

Norge har bare kuttet 13 prosent ifølge SSB. Fra 1. januar 2024 skjerpet riktignok Regjeringen kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. 

Klima og miljø skal vektes med minst 30 prosent i offentlige anskaffelser. Reglene legger opp til at oppdragsgivere kan bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst.

Derfor er det gledelig at Regjeringen sendte ut et forslag på høring 5. februar om endringer for mer energieffektive og klimavennlige materialer i bygg som ikke skal medføre økte kostnader. Høringsfristen er 5. mai, og vi ser med en viss forventning frem mot det konkrete utfallet av denne prosessen.

Velprøvd alternativ med betydelige ringvirkninger

For milliardene har sittet løst for klimakvotekjøp og utvikling av ny teknologi som Langskip-prosjektet. 

Splitkon mener regjeringen nå må vurdere å skalere opp eksisterende løsninger som beviselig leverer både på strenge bygge- og klimakrav. 

Vi trenger beslutninger som inviterer norsk næringsliv til å være med å bygge landet på en måte som lønner seg – særlig for klimaet. 

De positive ringvirkningene av å stimulere til etablering av en ny bærekraftig massivtreindustri som fra første leveranse ville bidratt til å redusere Norges Co2-utslipp er betydelige.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.