Den tidligere Condotte-ansatte Karoline Celius er tilbake ved anleggsplassen der hun selv jobbet som HMS-rådgiver frem til januar i år.

Karoline (27) føler seg glemt av Bane NOR: - Condotte skylder meg flere hundre tusen kroner

Karoline Celius var HMS-rådgiver for Condotte da økonomien i det italienske selskapet klappet sammen. – Jeg har flere hundre tusen kroner utestående for arbeid jeg har gjort i et pilotprosjekt for den norske stat.

Med utsikt over Follobane-prosjektet fra "spøkelsesbrua" Sørenga bru, en halv bru som ingen har villet ta på seg kostnadene med å rive ferdig, ser Karoline Celius nye entreprenører og mennesker gjøre jobben hennes tidligere arbeidsgiver Condotte var satt til å gjøre.

Det er gått syv måneder siden den italienske entreprenøren ble kastet ut av Follobane-prosjektet av Bane NOR, men fremdeles mangler de som var ansatt i den norske delen av det italienske selskapet store pengebeløp for arbeid de har utført på Follobanen.

Byggeindustrien kunne nylig avsløre at italienske Condotte nå har 186 betalingsanmerkninger i Norge med et samlet krav på 42,3 millioner kroner. Dette kommer frem fra tall i Bisnode.

9,105 millioner kroner av dette er lønnskrav.

– Jeg mangler feriepenger for 2017 og feriepenger for noen måneder i 2018. I tillegg har jeg fortsatt til gode å få flere av månedslønningene fra i år, og overtidsbetaling fra november og desember i fjor. For min del er det snakk om flere hundre tusen kroner, sier Karoline Celius til Byggeindustrien.

– Dette er penger jeg har tjent og jobbet for, så det er klart det har påvirket meg. Vi har alle en hverdagsøkonomi som skal gå rundt, så det har vært veldig krevende. Ikke minst har det vært veldig tøft mentalt. Det er også tungt å måtte ta runde på runde med Condotte i forsøk på å få utbetalt det du har krav på, sier 27-åringen, som nå har fått seg jobb i Skanska.

– Har ikke fått noe av Bane NOR

De 200 personene som har vært ansatt i den norske delen av Condotte, er i utgangspunktet beskyttet av lønnsgarantiordningen.

Men siden konkurssystemet i Italia er annerledes og mer tidkrevende enn i Norge, har det dratt ut i tid å få en endelig avklaring på om selskapet faktisk blir slått endelig konkurs eller ikke. Dermed tar det også tid før lønnsgarantiordningen slår inn.

– Etter at konkursbeskyttelsen kom på plass, har det bare vært uvisshet for oss. Vi har gått i et informasjonsvakuum.

– Hvordan har du opplevd Bane NOR i denne saken?

– Vi ansatte har ikke fått noe av dem. Bane NOR gjorde opp leverandørgjeld for å holde hjulene i gang på prosjektet, men vi som jobbet for Condotte har vært nødt til å seile vår egen sjø. Jeg tenker at de også har et ansvar for å rydde opp for de som har vært ansatt og jobbet for den norske stat på et norsk pilotprosjekt. De burde vært mye mer til stede for de ansatte enn hva de har vært, sier Celius som håper selskapet snart slås endelig konkurs slik at lønnsgarantiordningen kan slå inn.

– Jeg har en forhåpning og en forventning om at det skjer til slutt. Men det er lenge siden nå, og det begynner å dra veldig ut i tid, sier hun.

Byggeindustrien har etter flere forespørsler, ikke lykkes med å få en kommentar fra Condotte.

Arbeidsmandsforbundet kritiske til Bane NOR

Distriktssekretær Eirik Wangen Næss i Norsk Arbeidsmandsforbund. Foto: Privat

I likhet med Karoline Celius er Norsk Arbeidsmandsforbund kritisk til Bane NORs håndtering av de ansatte som tidligere jobbet på Follobanen.

Celius har hatt funksjonærrolle på Follobane-prosjektet, og er ikke blant medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Ifølge foreningen, som har rundt 100 fagarbeidere fra Condotte som medlemmer, har de alene syv millioner i krav hos Condotte. Denne summen vil stige ytterligere, ifølge fagforeningen.

– Vi jobber med kravet og vil snart kunne sende dette til rettssystemet for å få lov til å selge maskinene vi har tatt i arrest slik at våre medlemmer får sin lønn, sier distriktssekretær Eirik Wangen Næss i Arbeidsmandsforbundet til Byggeindustrien.

– Jeg stiller fortsatt spørsmål til hva garantisummen som Condotte betalte inn ved inngåelse av kontrakten, skal gå til når man har utbetalt til underleverandører, men ikke de ansatte. Det er kritikkverdig at de ikke har fått noe å leve av på over et halvt år. Dette er noe man må se på ved inngåelse av fremtidige kontrakter, sier han og varsler politisk etterspill:

Han sier det haster å få på plass en løsning.

– Det går veldig tregt i Italia å få en endelig avklaring. Det er fare for at hvis det drøyer for lenge i Italia med konkursen, så vil de tidligere Condotte ansatte miste retten de har i lønnsgarantifondet grunnet foreldelse av kravet, sier Næss.

– Det er ikke bare utenlandske bedrifter som får utfordringer økonomisk og ikke kan betale lønn, så dette vil vi ta videre også politisk.

Bane NOR: – Det er Condotte som må gjøre opp for seg

Bane NOR sier det er Condotte som må gjøre opp for seg, og at de ansatte vil bli ivaretatt av lønnsgarantiordningen så fort entreprenøren er slått konkurs.

Follobane-prosjektet sier de må forholde seg til gjeldende ordninger og regler. Foto: Bane NOR

Kommunikasjonssjef Kathrine Kjelland i Follobaneprosjektet skriver at det er Condotte som må gjøre opp for seg, ikke Bane NOR. Foto: Bane NOR

Det kommer frem i en e-post fra Bane NOR.

Byggeindustrien har spurt den statlige byggherren om ikke garantisummen fra Condotte burde gått til lønninger og om Bane NOR ikke har et solidaransvar overfor de som har vært med å bygge Follobanen.

Der skriver de følgende om den fortvilte situasjonen Karoline Celius og rundt 200 andre personer befinner seg i.

– Follobaneprosjektet må forholde seg til gjeldende ordninger og regler. Vi kan ikke se at garantisummen skulle vært brukt all den tid det er Condotte som er arbeidsgiver og som må gjøre opp for seg. Hvorvidt statlige byggherrer har solidaritetsansvar som skulle gjort seg gjeldende i dette tilfellet, er et politisk spørsmål som vi som utbyggingsprosjekt ikke kan svare for, skriver kommunikasjonssjef Kathrine Kjelland i Follobaneprosjektet i e-posten.

Hun peker på at det er Condotte som er arbeidsgiver og som sitter med ansvaret.

– Bane NOR håper at Condotte-ansatte nå raskt får betalt det de har krav på. Vi må i denne saken vise til Condotte, skriver hun i e-posten.

Videre viser hun til at de ansatte skal bli ivaretatt av lønnsgarantiordningen. Men over ett halvt år etter at Condotte ble kastet ut av Bane NOR, er de fortsatt ikke formelt slått konkurs på grunn av et tregere italiensk system.

– Så snart det er endelig bekreftet at Condotte er konkurs, vil statens lønnsgarantiordning her i Norge kunne gjøres gjeldene for de ansatte som arbeidet i Norge. For ansatte i Condotte Roma gjelder andre regler fordi det ikke er betalt inn arbeidsgiveravgift til Norge for denne gruppen. Dermed kan for eksempel kontoransatte i Roma ikke komme inn under den norske lønnsgarantiordningen, skriver Kjelland.

Condotte-saken oppsummert

  • Italienske Condotte hadde to av fem hovedkontrakter på Follobanen. Samlet hadde de en verdi på 3,5 milliarder kroner.
  • Sommeren 2017 viste de økonomiske problemene i selskapet seg for første gang. Da skyldte de underentreprenører på Follobanen 100 millioner kroner.
  • I januar i år kunne Byggeindustrien melde at de økonomiske problemene hadde forverret seg, og at Condotte kjempet mot konkurs. Den 8. januar begjærte selskapet konkursbeskyttelse for retten i Roma, og fikk frist fram til 18. mai i år til å redde selskapet.
  • Den 30. januar ble de kastet ut fra Follobane-prosjektet av Bane NOR på grunn av at arbeidet hadde stanset opp.
  • Italienerne har ikke lykkes med redningsaksjonen, og begjærte seg selv konkurs i juli.
  • Byggeindustrien har tidligere i år avslørt at varselssignalene i Condotte blinket rødt allerede før de undertegnet kontraktene med Bane NOR (daværende Jernbaneverket). I en intern rapport bestilt av Bane NOR fikk selskapet en likviditetsscore på 1 av 5 mulige før Follobane-kontraktene ble undertegnet.