T. Engene hadde kontrakt med Condotte på massetransport. De er den største kreditoren med et krav på 23 millioner kroner. Arkivfoto: Sindre Sverdrup Strand

Condotte har 42,8 millioner kroner i krav mot seg - alvorlig for norsk massetransportør

Condotte har 186 betalingsanmerkninger i Norge på til sammen 42,8 millioner kroner. Massetransportøren T. Engene AS har alene et krav på 23 millioner.

I januar avslørte Byggeindustrien at store millionbeløp ble hentet fra Condottes innbringende Follobane-aktivitet i Norge og lånt ut til det vaklende, og nå konkursbegjærte, konsernet i Italia.

Regnskapene for 2016 viste at NUF-selskapet til Condotte omsatte for 866,3 millioner og hadde et driftsresultat på 157 millioner.

Samtidig kom det fram at selskapet hadde kortsiktige fordringer på 394,6 millioner kroner, og at nesten 385 millioner av denne summen dreide seg om fordringer til foretak i samme konsern.

Situasjonen i Norge den gangen står i sterk kontrast til situasjonen i Norge nå. Tall fra Bisnode viser at:

  • NUF-selskapet til italienerne per 4. september 2018 har 186 betalingsanmerkninger i Norge.
  • betalingsanmerkningene her i landet beløper seg til totalt 42.776.106 kroner.
  • 9,105 millioner kroner er lønnskrav fra tidligere Condotte-medarbeidere.
  • I tillegg går det frem av oversikten i Bisnode at massetransportøren til Condotte, T. Engene AS fra Gol, har det desidert største kravet blant de norske kreditorene på 23 millioner kroner.

Følgekostnader for T. Engene AS

Daglig leder Ole Tor Oleivsgard i T. Engene AS

Daglig leder Ole Tor Oleivsgard i T. Engene AS opplyser til Byggeindustrien at de fikk betalt fakturabeløpet de hadde utestående hos Condotte av Bane NOR, men at millionkravet dreier seg om følgekostnader i forbindelse med stopp, ventetid og permitteringer i vinter.

– Vi måtte permittere en del folk i januar, februar og deler av mars, og mange av bilene våre sto i ro da de egentlig skulle vært i full aktivitet. Det er disse kostnadene vi vil ha dekket, sier Ole Tor Oleivsgard.

Knappe marginer

I 2017 omsatte T.Engene AS for 187,9 millioner og hadde et knepent overskudd før skatt på 198.000 kroner. Oleivsgard legger ikke skjul på at konsekvensene av problemene på Follobanen tidligere i år, er alvorlige for entreprenøren.

– Det er veldig små marginer i vår bransje, og når slike ting skjer så er det kritisk. Vi har hatt altfor liten omsetning og produksjon i oppstarten av 2018 på grunn av stoppen, ventetiden og permitteringene, sier Oleivsgard.

Men de har ikke måttet si opp folk.

– Alle som har med Follobanen å gjøre, er nå i gang igjen. Vi kjører direkte for Bane NOR og for flere av entreprenørene på anlegget, sier han.

Maskiner tatt i arrest

Distriktssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Eirik Wangen Næss, sier deres medlemmer har syv millioner kroner utestående i lønn. - Summen kan stige ytterligere, ifølge Næss. Foto: Privat

Norsk Arbeidsmandsforbund, som på vegne av sine medlemmer er en av de andre store kreditorene til Condotte, sier til Byggeindustrien at de fortsatt jobber med kravet.

Av de totale lønnskravene som ligger inne på 9,105 millioner, tilhører 7 av dem medlemmer i fagforeningen.

Arbeidsmandsforbundet forventer at summen vil vokse.

– Vi vil snart sende dette til rettssystemet for å få lov til å selge maskinene vi har tatt i arrest, slik at våre medlemmer kan få lønnen sin, sier distriktssekretær Eirik Wangen Næss i Norsk Arbeidsmandsforbund til Byggeindustrien.

- Tregt system skaper uvisshet

Det omstendelige konkurssystemet i Italia, har gjort at tidligere ansatte fortsatt lever i uvisshet om de får utbetalt utestående lønn.

Condotte begjærte seg selv konkurs i sommer, men er nå under administrasjon av den italienske staten i et siste forsøk på å redde selskapet.

– Ting går veldig tregt i Italia, og jeg håper at vi vil finne en løsning på dette så snart som mulig. Det er en fare for at hvis det drøyer for lenge der nede, så vil de tidligere Condotte-ansatte miste retten de har i lønnsgarantifondet grunnet foreldelse av kravet, sier Næss.

– Jeg stiller fortsatt spørsmål rundt hva garantisummen som Condotte betalte inn ved inngåelse av kontrakten, skal gå til når man har utbetalt underleverandører og ikke de ansatte som ikke har fått noe å leve av på over et halvt år. Dette er noe man må se på ved inngåelse av fremtidige kontrakter. Det er ikke bare utenlandske bedrifter som får utfordringer økonomisk og ikke kan betale lønn, så dette vil vi ta videre også politisk, sier Næss.

Epiroc Norge ikke optimister

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Daglig leder Erik Kieding Presthus i Epiroc Norge er ikke optimist med tanke på å få inn kravet de har hos Condotte. Arkivfoto.

Epiroc Norge er en annen av de store norske kreditorene med et krav på 637.327 kroner. Daglig leder Erik Kieding Presthus i selskapet er ikke optimist med tanke på å få tilbake penger fra et fremtidig bo.

– Enn så lenge så venter vi på utfallet av avviklingen i Italia, så får vi se hva som er igjen i boet. Vi hadde et håp om å kunne ta ut en del reservedeler som var kjøpt og betalt av Condotte, men det fikk vi ikke lov til, sier Presthus til Byggeindustrien.

– For vår del tror jeg større kreditorer vil komme foran oss i rekken. Første prioritet vil være å få lønnet de ansatte, og det har vi full forståelse for. Det er en del av gamet at bedriftene og bankene må vente til lønninger er utbetalt, legger han til.

Epiroc Norge omsatte selv for 600 millioner og hadde et resultat før skatt på 50 millioner i 2017.

– Kravet vårt er stort, og det er sure penger for oss. Men vi klarer oss godt, så jeg ligger ikke våken om nettene på grunn av det beløpet, sier Presthus.