Finansdepartementet har tirsdag fastsatt en ny boliglånsforskrift som trer i kraft 1. juli. Både de generelle kravene, bankenes fleksibilitetskvote og de særskilte kravene for Oslo videreføres i den nye forskriften, som skal gjelde frem til 31. desember 2019.
– Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, sier finansministeren i en pressemelding.
Boliglånsforskriften stiller krav til:
- lånets belåningsgrad, det vil si egenkapitalkravet
- avdragsbetaling
- kundens betjeningsevne
- gjeld i forhold til inntekt
Forskriften åpner for at bankene kan gi en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Denne fleksibilitetskvoten er 10 prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, med unntak av i Oslo, der den er 8 prosent.
– Vi sikrer at bankene fortsatt kan utøve skjønn når de behandler lånesøknader gjennom å videreføre fleksibilitetskvoten på dagens nivå. Bankene oppgir at de prioriterer unge og førstegangskjøpere når de bruker fleksibilitetskvoten, sier Jensen.
For tidlig å fjerne Oslo-kravene
Da den gjeldende boliglånsforskriften ble fastsatt i desember 2016, ble det innført enkelte særskilte krav for utlån i Oslo. Bankenes fleksibilitetskvote ble satt til 8 prosent her mot 10 prosent i resten av landet. Egenkapitalkravet for lån med pant i sekundærbolig i Oslo ble satt til 60 prosent mot 85 prosent i resten av landet. Disse kravene videreføres i den nye forskriften.
– De særskilte kravene som ble innført for Oslo i 2016 var et svar på den kraftige boligprisveksten i hovedstaden. Boligprisveksten har på ny tatt seg opp i Oslo så langt i år, og jeg mener derfor det er feil å fjerne Oslo-kravene nå, sier Jensen.
Enkelte oppmykninger i forskriften
I den nye forskriften åpnes det for at bankene kan ta med dokumenterte og stabile skattefrie inntekter, som barnetrygd, i beregningen av gjeld i forhold til inntekt. I beregningen av belåningsgrad skal bankene også kunne medregne midler på BSU-konto som egenkapital.
I tråd med Finanstilsynets forslag presiseres det at forskriften også omfatter utlån med pant i fritidsbolig. Finanstilsynet foreslo i høringsnotatet at såkalte seniorlån på visse vilkår kan unntas enkelte av kravene i forskriften, ettersom noen av kravene er dårlig tilpasset slike lån. I den nye forskriften gis det unntak fra kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdragsbetaling for seniorlån og andre kapitalfrigjøringskreditter.