Enorm hytteutbygging i fjellet skaper debatt

Milliardene ruller rundt hytteutbyggingen i den norske fjellheimen. Mens enkelte jubler for mulighetene dette gir - er andre mer en skeptiske over konsekvensene dette har for den uberørte naturen.

I tillegg til utviklingen i boligmarkedet har Prognosesenteret også god oversikt over hva som skjer i hyttemarkedet. Selv om vi er blitt fortalt at utviklingen er god innen markedet for fritidsboliger, vil nok mange likevel bli noe overrasket over hvor mange hytter som nå realiseres her i landet. I fjor alene ble det bygd 7.000 nye hytter – mens 30.000 nordmenn skaffet seg hytte. Til sammenligning ble det igangsatt bygging av 30.700 nye boliger i fjor.

Hyttemarkedet har dermed aldri vær hetere enn vi har sett de siste to årene. Markedet er nå blitt så stort at det på mange måter overrasker ekspertene - ikke minst at det holder seg så stabilt høyt over tid. Årsaken er det rett og slett at mange ønsker å leve ut drømmen med en egen fritidsbolig – og stadig flere har nå økonomiske muligheter til faktisk å realisere drømmene. Spesielt de som kanskje bor i en leilighet i byen ser frem til å komme bort til en bolig nummer to i fjellet.

Og det er i den norske fjellheimen hytteutbyggingen i hovedsak skjer. Utbudet av tomter er stort, og en rekke distriktskommuner har store utbyggingsplaner på gang. Dette gir selvsagt enorme inntektsmuligheter ikke bare for grunneierne, men også for hele lokalsamfunn. Mens enkelte kommuner kanskje har et par tusen innbyggere blir dette mangedoblet i de store utfartsperiodene, som blant annet jul og påske. Så mens påsken nå er lagt bak oss, kan mange distriktsamfunn nyte godt av pengene som er lagt igjen gjennom den stille uken.

Inntektene kommer både gjennom selve utbyggingsfasen, som da selvsagt i stor grad drypper ned på håndverkene i lokalsamfunnene, men også gjennom handelen og andre tjenesteytende områder. Mange ønsker å komme til en ferdig måkt hytte, både innkjørslene og taket, samt at noen også foretrekker at hytten er nyvasket og at matvarene står klare i kjøleskapet før de kjører inn i hyttegarasjen. Mange er villige til å betale relativt mye for slike tjenester – og dette kan da være med på å holde i gang mange arbeidsplasser.

Men den enorme utbyggingen har også negative konsekvenser og mange motstandere. Når det legges ut stadige nye hyttefelt vil dette naturligvis påvirke naturen vår. Tidligere høyesterettsdommer og riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn gikk nylig ut i Aftenposten og kritiserte utbyggingen man ser i mange distriktskommuner - og beskriver dette som et av våre største miljøproblemer. Han mener staten bør overta mer kontroll og ikke la lokaldemokratiet ture frem i det tempoet man nå ser - og han er ikke alene om dette synspunktet. Mens mange nå ser muligheten til å kjøpe seg hytte, forarger andre seg over utviklingen vi nå ser – og at det er med på å ødelegge naturen.

Det ser selvsagt meget viktig å ha en god overordnet kontroll over hva som skjer – og vi må passe på at ikke utviklingen tar helt overhånd. Men selv om utbyggingstakten nå er stor, er den ikke ute av kontroll. Vi tror også lokaldemokratiet som selv kjenner forholdene godt på kroppen klarer å styre denne utvikling på en måte som også bør stå seg over tid - det må de om ikke sentrale myndigheter skal komme og overta kontrollen. Selv om de enkelte kommunene har stor makt over egen utvikling er det også slik at Fylkesmannen og andre statlige instanser har gode muligheter til å gripe inn om utviklingen skulle gå galt avsted. Og nettopp det å si stopp når det er nødvendig, er noe man må gjøre. Vi må ikke bygge ut i så stor grad at vi mister naturmangfoldet så mange trekker mot.

For byggenæringen betyr den enorme hytteutbyggingen vi nå ser store muligheter – ikke minst i lokalmarkedene. Mange lokale bedrifter i byggenæringen er helt avhengige av denne utbyggingen - noe de enkelte lokalsamfunnene også er. Flere bygder risikerer å bli helt fraflyttet om man ikke utnytter hytteturismen. Etter hvert skal disse mange fritidsboligene også vedlikeholdes og rustes opp, noe som vil bety nye oppgaver for håndverkerne. For vi skal huske på at hyttene som nå bygges er fritidsboliger som ikke står tilbake for standarden vi ser i det ordinære boligmarkedet.