Les Byggeindustrien digitalt
De sier nå de verken vil stille med ressurser i et ekspertutvalg eller referansegruppe om departementet ikke sørger for at ny tolkning av PBL med virkning av 01.10.2017 utsettes mens det arbeides med nytt regelverk sammen med partene.
– Uforståelig
– Byggenæringen er en næring som står foran noen krevende utfordringer innen seriøsitetsarbeidet, og vi trenger skjerpede krav rundt kompetanse og kvalitet. Da er det både urovekkende og uforståelig at kommunal- og moderniseringsdepartementet vil utestenge partene i arbeidslivet i dette viktige arbeidet som står foran oss. Dette representerer et brudd i trepartssamarbeidet, sier Jon Sandnes til Byggeindustrien.
Ikke minst reagerer BNL og Fellesforbundet på at de i arbeidet med å utarbeide en ny sentral godkjenningsordning, ikke er tatt med i ekspertgruppen som skal utrede dette arbeidet. De er tilbudt en plass i referansegruppen.
De skriver i brevet til kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland:
"Departementets forslag om å utestenge partene fra ekspertgruppen og bare tilby plass i referansegruppe, bryter etter vårt syn med grunnleggende forutsetninger i arbeidslivet ved å unngå involvering av partene i viktige rammevilkår for bygge- og anleggsnæringen. Dette bryter også med trepartssamarbeidet."
Det var i november 2017 DiBK varslet at PBL må tolkes slik at det ikke lenger kan settes krav til at utførende bedrift har ansatte med fag- og svennebrev – det er nok at ledelsen i selskapet har tilstrekkelig dokumentasjon i orden. Dette førte til store reaksjoner i byggenæringen, og at om regelverket nå skulle tolkes slik, måtte man raskt få på plass en ny tolkning og endringer av regelverket.
Partene skriver i brevet til kommunal- og moderniseringsministeren:
"Departementets tolkning av regelverket undergraver hele grunnkonseptet i rapporten "Enkel å være seriøs", nemlig minimumskrav til fag- og svennebrev- og arbeidet for en seriøs byggenæring. Bygge- anleggsnæringen omsetter for 522 mrd. pr år (SSB) og er Norges største landbaserte næring. Dersom en slik produksjon skal leveres med forventet kvalitet, må det settes krav om godkjente bedrifter med nødvendige kvalifikasjoner. Siden november 2017 og frem til nå har godt over 300 bedrifter fått omgjort sin godkjenning iht. DiBKs tolkning. Vi har overfor tidligere statsråd Jan Tore Sanner og statssekretær Bjørnar Laabak, samt overfor statssekretær, Lars Jacob Hiim, både pr. e-post og muntlig uttrykt at denne tolkningen undergraver hele fundamentet for en seriøs og bærekraftig næring. Denne tolkningen må legges på is mens ny ordning utvikles. Det er bedriftene som skal anvende nytt regelverk og partene må være med å utforme regelverket og ikke bare i en referansegruppe."
De skriver videre i brevet at dersom KMD ikke kan sørge for at ny tolkning av PBL med virkning av 01.10.2017 utsettes mens det arbeides med nytt regelverk sammen med partene, ser de seg nødt til å meddele at de verken vil stille med ressurser i ekspertutvalget eller referansegruppen.
I brevet skriver de også:
«I regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet fra februar 2017 understrekes det at «bekjempelse av arbeidslivskriminalitet krever at myndighetene og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene finner løsninger på de ulike utfordringene. Trepartssamarbeidet bidrar til en bred, felles og strategisk satsing mot arbeidslivskriminalitet». Vi konstaterer at departementet, med det forslag som foreligger, bryter med disse forutsetningene og at departementet holder partene på avstand når nytt regelverk skal utformes. Dette er svært beklagelig.»
– Bekymret
Jon Sandnes er nå bekymret for det videre seriøsitetsarbeidet.
– Dette er helt klart alvorlig. Jeg trodde vi hadde en felles kamp mot de useriøse, men nå kjører regjeringen en kamp uten at partene i næringslivet er involvert i prosessen. Vi ber derfor om at departementet snur slik at vi i fellesskap kan fortsette det det gode arbeidet der vi kan utvikle et regelverk for seriøsitet og kvalitet. Vi håper den siste utviklingen beror på en misforståelse og at det ikke går prestisje i saken, sier Sandnes. Han peker på at både departementet og statsminister Erna Solberg tidligere har uttalt at seriøsitetsarbeidet skal gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet
– Vi valgte å ta statsministeren på ordet, og forventer nå at partene i arbeidslivet blir tatt med i dette viktige arbeidet, sier Sandnes.
– Klart signal
Fellesforbundets nestleder Steinar Krogstad understreker også viktigheten av at næringen og organisasjonene tas med i det videre seriøsitetsarbeidet.
– Det er vanskelig å sende et kraftigere signal enn når både arbeidsgiver og arbeidstakersiden er helt enige om at dette går ikke an, sier nestleder i Fellesforbundet, Steinar Krokstad, til NRK.
Statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier en en kommentar til NRK at partene er invitert til å komme med forslag til uavhengige kandidater som kan representere dem i ekspertutvalget.
– Det er lagt opp til at ekspertutvalget skal ha tett dialog med referansegruppen underveis. Jeg er derfor trygg på at trepartssamarbeidet er godt ivaretatt med dette forslaget, sier Him til NRK.