Illustrasjonsfoto: Christian Aarhus

Uviss framtid for norsk samfunn på Svalbard

Regjeringens mål er å opprettholde et norsk samfunn på Svalbard, også etter at bærebjelken der, kulldriften, legges ned. Spørsmålet er hva folk skal leve av da.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) besøker Svalbard tirsdag, blant annet for å delta på et innspillsmøte om utviklingen på Svalbard etter gruvedriften. Røe Isaksen har varslet en ny strategi som skal gi Svalbard-samfunnet flere bein å stå på for å holde både næringsaktivitet og bosetting ved like.

Hovedutfordringer i dag er at andelen nordmenn på Svalbard er synkende. Ifølge Svalbardposten er det nå 35 prosent utenlandske borgere fra mer enn 50 nasjoner i de norske bosetningene.

Sentrale aktører, primært fra næringslivet, men også fastboende, skal gi innspill til Røe Isaksens nye strategi på det åpne møtet i Longyearbyen. Strategien skal legges fram senere i år.

Den største utfordringen blir å sørge for stabile, helårige arbeidsplasser som kan erstatte dem som forsvinner når gruvedriften avvikles. Det pekes blant annet på at turisme for eksempel ikke er så lett å holde gående året rundt.

I Svalbardmeldingen slås det også fast flere andre overordnede mål, som at suvereniteten på Svalbard ivaretas, at Svalbardtraktaten kontrolleres og etterleves, at internasjonal ro opprettholdes og at områdets særegne villmarksnatur bevares.