Bruk anleggsbransjens kompetanse når veimilliardene skal investeres

Onsdag kunne vegdirektør Terje Moe Gustavsen legge frem etatens handlingsprogram for perioden 2018-2023. Dette innebærer en fortsatt rekordhøy aktivitet innen veisektoren - og oppdragene blir mange og store for byggenæringens aktører i tiden fremover.

Som kjent ble Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 lagt frem i fjor - og denne planen hadde en total investeringsramme på rundt 1 billion kroner – altså 1.000 milliarder blanke kroner. Dette er et historisk høyt nivå.

Nå har Statens vegvesen lagt frem sitt handlingsprogram, som er den praktiske oppfølgingen av Nasjonal transportplan for seks år fremover. Her heter det at den statlige rammen til veiformål i 2018-2023 er på nær 242 milliarder 2017-kroner. Det er om lag 18 prosent høyere enn nivået i 2017 – og dette inkluderer rammen til Nye Veier AS. Statens vegvesens ramme er på nær 200 milliarder kroner i perioden. I tillegg innkreves rundt 42 milliarder i bompenger i samme tidsperiode. Nye Veiers investeringer på veiutbygging er på 31 milliarder kroner for 2018-2023.

Totalt skal Vegvesenet bygge nye veistrekninger for 135 milliarder kroner i løpet av disse årene. Dette inkluderer blant annet 105 kilometer ny firefelts vei og samlet åpner det 440 kilometer ny vei i seksårsperioden.

Dette innebærer at den rekordhøye aktiviteten innen veisektoren definitivt fortsetter. Aldri tidligere har vi benyttet så store ressurser til å bygge nytt og ta vare på veien våre. Nå er ikke prioriteringene i et handlingsprogram det samme som at prosjektene kommer - det skal bevilges midler fra Stortinget. Det er likevel en relativt stor konsensus om at man skal bruke penger på vei -og kollektivutbygginger.

Den høye aktiviteten kommer definitivt anleggsbransjen til gode. Det er fortsatt bra med kapasitet i markedet – og det er ikke tvil om at konkurransen er hard – både på de store og mindre jobbene. Ingenting tyder på at denne konkurransen skulle svekkes selv med den omfattende utbyggingen det nå legges opp til. Vi kommer også til å merke at konkurransen fra utenlandske aktører fortsatt er fullt til stede.

I det store utbyggingsarbeidet som nå ligger foran oss er det viktig at Vegvesenet utnytter både kapasiteten og kompetansen i markedet – og ikke minst at man ser mulighetene til å benytte seg av denne kunnskapen i en større del av hele prosjektgjennomføringen. I dette ligger det at muligheten er stor for å hente gevinster fra både rådgiverne og entreprenørene også i planleggingsfasen av prosjektene som skal gjennomføres. De er samtidig viktig at etaten ser på mulighetene som finnes i å benytte seg av ulike gjennomføringsmodeller. Prosjektene varierer stort i både omfang og kompleksitet og Vegvesenet har tidligere uttalt at de er åpne for å prøve ut nye modeller - noe vi også håper de ser fordelene med i tiden fremover. Byggenæringen står klar til å bidra til å gjennomføre dette historiske løftet på landets veier - og forhåpentligvis vil denne kompetansen bli tatt med og brukt for alt hva den er verdt.

Det er naturligvis viktig at vi bygger nytt – men det er tilsvarende viktig at vi tar vare på det som allerede er bygget. Derfor er det også gledelig at det settes av betydelige ressurser til å drift- og vedlikeholdsoppgaver. Gjennom mange år har infrastrukturen i Norge i altfor stor grad fått forfalle. Nå burde det være mulig til å se til at man stanser forfallet og i stadig større grad faktisk klarer å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet. Det er en stor oppgave - det samlede behovet er enormt- og vil kreve enda større bevilgninger for å komme i mål. Vi kan likevel konstatere at dette er en god videreutvikling av et arbeid som allerede er startet.