13. juni var samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) med på testkjøring av modulvogntog.
I et oppsummerende brev fra en rekke bransjeorganisasjoner står det at næringslivet er positivt til samferdselsministerens initiativ til testkjøringen sammen med Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen og næringen, hvor det ble testet flere typer modulvogntog, men at det nå kreves politisk handlekraft.
Brevet er signer av representanter fra Treindustrien, BNL, TFB, Norsk Industri, NHO Logistikk, Norsk Lastebileierforbund, MEF, Norskog, Norges Skogeierforbund, NoBio og Fellesforbundet.
Testkjøringen inkluderte modulvogntog type 1, type 2, og tømmervogntog. Statens vegvesen har lagt til grunn modulvogntog type 2 for åpning av norske vegstrekninger.
Norsk næringsliv har stort sett investert i modulvogntog type 1 fordi slike kjøretøy har bedre sporingsegenskaper, og fordi det er lettere å få nok vekt på drivende aksler på denne typen.
«Dette er en type vogntog som er lite i bruk i Norge, grunnet egnethet på norske veger. Modulvogntog type 2, som har semitrailer foran, gir kjøreegenskaper som ikke er like relevante for norske forhold. Norsk næringsliv har stort sett investert i modulvogntog type 1 fordi slike kjøretøy har bedre sporingsegenskaper, og fordi det er lettere å få nok vekt på drivende aksler på denne typen. Næringens erfaringer fra testkjøringen er at Statens vegvesens typekjøretøy (dimensjonerende kjøretøy) er representative, både for modulvogntog type 1 og type 2. De punkter som var avdekket som kritiske ved simulering, viste seg også å være kritiske ved praktisk kjøring. Likevel kunne det observeres forskjeller mellom de ulike kjøretøyene. På disse punktene deler næringslivet Statens vegvesens oppfatning», står det i brevet.
Testkjøringen viste at deler av infrastrukturen ikke er utformet med tanke på store vogntog. Trafikkøyer, avkjøringer o.l. er utformet for å redusere hastighet og øke trafikksikkerhet. Dette går på bekostning av framkommelighet for større kjøretøyer, og det må derfor tas tak i dette problemet.
"Næringen er selvfølgelig like opptatt av trafikksikkerheten som myndighetene. I samarbeid med Statens vegvesen ønsker næringslivet å identifisere tiltak som gir gode og tilstrekkelige løsninger som ivaretar både trafikksikkerhet og fremkommelighet», står det i brevet.
Løsninger for like konkurransevilkår
Næringen mener etter å ha gjennomgått materialet fra testkjøringen at det finnes flere alternative løsninger, enten alene eller i kombinasjon, som kan gi resultater.
«Forarbeidet som ble gjort med å utarbeide sporingsdiagrammer viser betydelige forskjeller mellom modulvogntog type 1 og type 2. Dette ble også bekreftet gjennom testkjøringen. Derfor kan det være en løsning å utarbeide en egen vegliste for modulvogntog type 1.», presiseres det i brevet.
Næringslivet ønsker at det gjennomføres nye simuleringer på de 10 prioriterte strekningene som er fremkommet i dialogen med Vegdirektøren, med modulvogntog type 1 som dimensjonerende kjøretøy.
«Det har vist seg vanskelig å få åpnet nye strekninger for modulvogntog, og de aller fleste transportører ønsker først og fremst å bruke modulvogntog type 1, så denne muligheten bør undersøkes», kan man lese i brevet.
Det er definert tre ulike typer i Forskrift om bruk av kjøretøy § 5-2, b. Det er naturlig at typer kjøretøy angitt i denne forskriften også følges opp i veglistene, mener næringen.
«Dette kan løses ved egen vegliste for type 1, alternativt vurdere hvilke typer kjøretøy som kan omfattes av eksisterende veglister, gitt nødvendige tilpasninger i regelverket. For å utnytte vegnettet må det tas hensyn til at de tre ulike typene modulvogntog har ulike sporings-egenskaper. Dette forutsetter politiske vedtak som åpner for bruk av tilstrekkelige veglister», fastslår næringen.
Tilpasning av infrastruktur
Testkjøringen viser sett fra næringens side at enklere tiltak kan gi bedre fremkommelighet og grunnlag for åpning av veg-nettet for modulvogntog.
«På en del punkter er det mulig å gjøre mindre kompenserende tiltak som breddeutvidelser, endring av vegmerking, justering av trafikkøyer etc. Årsdøgntrafikk (ÅDT) er et uttrykk for trafikkmengde over tid. På enkelte steder som f.eks. i Trysil er det imidlertid stor variasjon i trafikkmengde gjennom uka. Her antar vi at helgetrafikken utgjør mye av den totale trafikkmengden. Siden yrkestrafikken stort sett foregår på hverdager, kan det derfor være mulig å legge til grunn en annen kjøremåte enn det ÅDT isolert sett gir uttrykk for. Dette åpner for at kjøremåte B eller C bør kunne legges til grunn der trafikken er lav på hverdager.
Næringslivet har bedt om et nært samarbeid med Statens vegvesen for å følge opp erfaringene fra testkjøringene og raskest mulig komme frem til løsninger.
«Det kan finnes andre løsninger knyttet til faglige forhold som kan gi ønskede resultater utover det vi har belyst i denne henvendelsen. Vi har svært gode erfaringer med et operativt samarbeid med Statens Vegvesen for gode ramme-betingelser for næringslivet og samfunnet for øvrig. En felles virkelighetsforståelse er avgjørende for en effektiv prosess for å få resultater i denne saken. Næringslivet er tilfreds med at Samferdselsministeren vil påse god fremdrift, og imøteser raske resultater slik at vi sikrer grunnlag for industriell vekst i Norge», skriver bransjeorganisasjonene.