Husholdningenes gjeldsbelastning øker

Sterk vekst i boligpriser og i husholdningenes gjeld medfører imidlertid risiko for en mindre stabil økonomisk utvikling på lengre sikt. Bankenes resultater i de tre første kvartalene i år var gode, i hovedsak som følge av svært lave tap og reduserte kostnader. Soliditeten er god. Risikoen for at tapene på utlån til husholdningene skal øke vesentlig på kort sikt vurderes som relativt lav. Gjeldsveksten i husholdningene er imidlertid fortsatt svært høy, og gjeld i forhold til inntekter er nå høyere enn på slutten av 1980-tallet. Selv om husholdningene samlet sett har bygget opp finansformue, holdes lite av finansformuen av husholdninger med høy gjeldsbelastning. Boligprisene har steget mye de seneste årene, og prisnivået kan nå synes noe høyt i forhold til utviklingen i inntekter, renter, arbeidsledighet og nybygging. Erfaringene viser at utviklingen i boligmarkedet har stor betydning for veksten i lån, og at virkningene er langvarige. Veksten i husholdningenes gjeld kan derfor forbli sterk i flere år, selv om veksten i boligprisene skulle avta. Gjeldsbelastningen vil i så fall øke til et meget høyt nivå. Når renten gradvis i små og ikke hyppige skritt bringes opp mot et mer normalt nivå, venter vi imidlertid at veksten i boligpriser og gjeld etter hvert avtar. Det demper risikoen for større svingninger i aktiviteten i norsk økonomi og i bankenes tap og resultater. Foretakenes finansielle stilling er god. De børsnoterte selskapenes lønnsomhet har vært god i 2005. Antall konkurser fortsetter å falle. Veksten i foretakenes gjeld har økt, men er fortsatt moderat. Høy egenkapitalandel og fortsatt god lønnsomhet gjør at kredittrisikoen ved lån til næringsmarkedet vurderes som relativt lav. Rapporten inneholder denne gangen utdypinger av blant annet disse temaene: utviklingen i boligprisene, fordeling av gjeld, inntekt og finansformue i husholdningene og sammenligning av svingninger i aksjekursene i Norge med svingninger i andre land.