Radon er en luktfri radioaktiv gass som dannes i berggrunnen og kan sive opp og inn i boligen. Radon øker risikoen for lungekreft og er etter røyking den hyppigste årsaken til lungekreft i Norge. Statens strålevern anslår at rundt 300 mennesker i Norge dør hvert år som følge av lungekreft forårsaket av radongass.

– Radon skal måles i vinterhalvåret, fordi det er høyest verdier i denne perioden. Det er flere grunner til at radonverdien er høyere i vinterhalvåret enn om sommeren. Store temperaturforskjeller mellom ute og inne, og bruken av boligen ved at man lufter mindre og ofte stenger ventiler, spiller inn, sier fagansvarlig Anne Tine Ødegård i rådgivningsselskapet Mycoteam i en pressemelding.

Skal du leie ut boligen, er du pålagt å måle radon i utleieenheten, men Ødegård anbefaler alle å måle radonnivået i sin bolig for å ivareta helsen til alle som bor i huset.

– For å måle radonnivået i en bolig, brukes sporfilm eller digitale målere som plasseres rundt i huset. Det skal måles over en periode på minimum to måneder. Grunnen til det er at radonverdien varierer mye i løpet av døgnet og fra dag til dag. En lang måleperiode er nødvendig for å beregne riktig årsmiddelverdi, sier Ødegård.

Flere selskaper utfører radonmålinger, blant annet Mycoteam.

Mange i faresonen

Ifølge Statens strålevern har rundt ti prosent av norske boliger for høye radonverdier. Det vil si at om lag 170 000 norske boliger har radonverdier over grenseverdiene som er satt.

– Mange er nok ikke klar over faren ved radon og hvilke tiltak som finnes for å redusere radonverdiene. Risikoen med radon øker med radonkonsentrasjonen og tiden man utsettes for forhøyede verdier. Flere av tiltakene er enkle å gjennomføre, sier Ødegård.

Liten utskiftning av luft, og dårlig luftsirkulasjon i boligen, vil kunne gi forhøyede radonverdier. Hvis huset er tett, uten lufteluker og åpne vinduer, vil det oppstå et undertrykk som kan trekke luft fra grunnen inn i boligen. Spesielt om vinteren, når det er kaldt ute og varmt inne, oppstår det lett undertrykk. Er det radon i grunnen under huset, vil radongassen sive opp gjennom sprekker i grunnmuren og videre opp i huset.

– I noen tilfeller, der radonnivået ikke er spesielt høyt, kan det holde å lufte mer og på en riktig måte. For eksempel kan man åpne lufteluker eller ventiler i kjelleren. Da kan man redusere undertrykket som trekker gassen opp fra grunnen, samtidig som luftskiftet i boligen skjer raskere, sier Ødegård.

I andre tilfeller må det mer omfattende tiltak til.

– Det kan være tettetiltak hvor man tetter sprekker i en grunnmur eller rundt et rør. Eller det kan settes inn en såkalt radonbrønn. Da bores det hull ned under sålen til huset og legges ned et perforert rør med en vifte slik at luften med radongass suges ut og det skapes et svakt undertrykk under sålen, sier hun.

I alle nybygg er det etter byggeforskriftene nå pålagt å utføre radonreduserende tiltak ved bygging. Det skal tilrettelegges for radonbrønner som kan aktiveres etter behov, hvis ikke bygget har et underjordisk garasjeanlegg eller lignede som kan sørge for at radongassen finner andre veier ut av bygget.

Radonkart

Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet aktsomhetskart over radonforholdene i Norge. Radonkartene er laget basert på målinger som er gjort i boliger og geologiske forhold.

– Kartene viser hvor det er høyest sannsynlighet for at det kan være for høye radonverdier i en bolig, men de kan ikke brukes til å friskmelde en bolig for radon. Bare en godkjent måling kan gi svar på om boligen din har radonnivåer under gitte grenseverdier, sier Ødegård.

Det er ikke bare grunnforholdene som er avgjørende for hvilke radonnivåer man får i et bygg. Bygningsmaterialer, tilkjørte masser, konstruksjon og bruk vil også være avgjørende for hvilke verdier man vil finne i et bygg.

Ifølge radoneksperten er Norge og resten av Norden av de landene som har høyest radonnivåer i inneluft i verden.

– Det har først og fremst å gjøre med grunnforholdene. Områder med alunskifer og andre uranholdige bergarter, og områder med løsmasser, er utsatt. Kalde vintere, som gjør at det blir store temperaturforskjeller mellom ute og inne, er også med på å øke radonverdien i norske boliger sier Anne Tine Ødegård i Mycoteam.