Flere søker seg til bygg og anlegg - en utvikling næringen er avhengig av

Mandag ble søkertallene for den videregående opplæringen i Norge offentliggjort. Oversikten viser at flere enn i fjor ønsker å starte på bygg- og anleggsteknikk. Dette er selvsagt en gledelig øking, og noe vi rett og slett er helt avhengig av for å kunne gjennomføre alle oppgavene som står foran oss i årene som kommer.

Innen bygg- og anleggsteknikk økte søkertallene med rundt fem prosent fra i fjor. Man endte totalt på 4.092 søkere mot 3.774 i 2015.

I en periode med store utfordringer rundt søkningen til yrkesfag, og der de typiske håndverkeryrkene stadig har tapt terreng i forhold til mer teoretiske utdanninger, er det selvsagt meget gledelig at tallene nå øker innfor bygg og anlegg. Også i fjor var en økning fra foregående år, så det kan nå tyde på at vi er på riktig vei.

Stadig mer fokus på viktigheten av yrkesfag, og da spesielt inn mot bygg og anlegg, fra myndighetene og ikke minst næringen selv, har her helt opplagt hatt en betydning. Både ungdommene, men ikke minst også foreldrene og rådgiverne ved skolene, ser nå i langt større grad mulighetene som finnes innen bygg og anlegg - og innser at det faktisk er en fremtid innen disse dagene - også om man på et senere tidspunkt kan ha ønsker om gå en mer ingeniørfaglig retning.

For det er ingen tvil om at mulighetene er store for de som ønsker å satse på bygg og anlegg. I en perioden der enkelte næringer sliter i motbakke er byggenæringen uten tvil en fremtidsnæring. Behovene for å bygge ut både infrastruktur og offentlig bygningsmasse er enormt, og urbaniseringen som nå stadig øker i omfang gjør at det skal bygges ut mye rundt og i de store byene. Dette gir næringen store oppgaver fremover, og om vi ikke sikrer en tilvekst i ny kompetanse for å ta denne utviklingen, vil byggenæringen stå foran nesten uoverkommelige rekrutteringsoppgaver. Vi kan rett og slett ikke innstille oss på at utenlandske håndverkere skal løse oppgavene for oss. Vi ser nå en tendens til at mange utenlandske arbeidere vurderer å dra hjem for å ta på seg arbeid, og valutasituasjonen gjør at fortjenesten med å jobbe i Norge ikke er så stor som den en periode var. Derfor er det enda viktigere enn før å bygge opp en stamme med norske fagarbeidere som kan sikre den videre oppbyggingen av landet.

Vi skal også huske på at selv om det nå er positivt at vi ser en økning, så kommer økningen fra et meget lavt nivå. Vi er nå tilbake til søkeromfanget fra 2013 – og tallene må vokse kraftig for at vi skal komme tilbake til tidligere nivåer.

Vi må for all del derfor ikke tro at rekrutteringsjobben nå er gjort – det er nå den virkelig starter. Nå må både næringen og myndighetene stå sammen for å vise fordelene som finnes ved å satse på bygg og anlegg.

I dette ligger også det å sikre lærlingeordningen, og her har alle et ansvar. Næringen må selv sørge for å ta inn lærlinger i sine virksomheter, men det offentlige må også sørge for at det skal lønne seg å satse på lærlinger – på flere måter. Dette gjelder blant annet lærlingtilskuddet, men ikke minst hvilke krav som settes i offentlige anbudskonkurranser. Her har det skjedd mye den senere tiden, og lærlingeklausuler vil åpenbart kunne spille en stor rolle.

Mens søkertallene til bygg og anlegg nå øker er det samtidig en nedgang i antall lærlinger. Dette er ikke spesielt overraskende siden søkertallene har gått nedover de siste årene – og dette får selvsagt en innvirkning her. Sannsynligvis vil denne andelen øke i årene fremover – noe den også helt klart må og vi skal sikre en god kunnskapsoverføring.