Digitalisering og automatisering overtar stadig flere arbeidsoppgaver. Dermed blir unges vei inn i arbeidsmarkedet trangere.

– Situasjonen er alvorlig, og utviklingen går feil vei. Vi må få på plass konkrete tiltak for å få unge over fra passive stønader og over i arbeid nå og det haster. Dette kan vi ikke bruke mange år på å utrede. Det krever handling. Vi kan ikke utrede oss til større utenforskap, sier Kristin Skogen Lund.

Selv om de aller fleste unge finner sin egen vei inn i arbeidslivet, gjennom ordinære ansettelser, læretid eller utdanning, er det en stadig økende gruppe som sliter med å få foten innenfor. I 2014 stod sto 71 000 mennesker i aldersgruppen 15–29 år, utenfor arbeid eller under utdanning. Det er tall som vekker bekymring i NHO.

– Det norske velferdssamfunnet er avhengig av at så mange som mulig er i jobb og bidrar til fellesskapet. Det teknologiske paradigmeskiftet i arbeidslivet kan ytterligere heve terskelen for å få seg jobb, frykter Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO.

I dag blir ofte helsetrygden Arbeidsavklaringspenger (AAP) løsningen for unge som både har behov for arbeidspraksis og livsopphold.

– Det er uholdbart at staten Norge plasserer så mange unge på en passiv helseytelse når de har mange gode arbeidsår foran seg. Forskningsrapport etter forskningsrapport har slått fast at AAP er en feilslått ytelse for unge mennesker. Blant de 28 000 unge under 30 som mottar AAP, er det en stor gruppe som hadde hatt mye bedre nytte av jobb enn av en diagnose, slår NHO-sjefen fast.

NHO foreslår derfor at muligheten til å få AAP innskrenkes kraftig for dem under 30. Denne gruppen bør i stedet gis målrettet arbeidspraksis, gjerne i privat sektor.