Viktig at de nye seriøsitetskravene følges opp

De nye seriøsitetskravene skal blant annet gi flere fagarbeidere og lærlinger ute på byggeplassene, og vil bli et meget viktig element i seriøsitetsarbeidet. Nå er det viktig at alle involverte parter følger opp punktene i avtalen.

Denne nye avtalen, som partene har jobbet med over lang tid, kan vise seg å bli et paradigmeskifte i byggenæringen. Bakgrunnen er at det skal bli vanskeligere å være useriøs, og nå får byggherrene et viktig virkemiddel som kan bidra til at hele næringen kan komme på offensiven i seriøsitetskampen. Det at representanter fra de offentlige byggherrene og næringen selv står bak avtalen vil selvsagt styrke innholdet og øker sannsynligheten for at de involverte parter følger opp de ulike punktene.

Det finnes byggherrer som allerede har tatt i bruk enkelte av punktene i avtalen som krav i sine prosjekter, men nå vil dette treffe langt bredere. Det offentlige er som kjent en enorm innkjøper av tjenester innen bygg og anlegg.

Ved siden av krav om bruk av en andel på 40 prosent fagarbeidere og sju prosent lærlinger i prosjektene, vil de nye bestemmelsene blant annet inneholde krav om lønn- og arbeidsvilkår, bruk av HMS-kort, SHA samt begrensninger i adgangen av bruk av underleverandører. Alle disse punktene skal i prinsippet gjøre at den seriøse delen av næringen nå vil få en langt bedre verktøykasse å jobbe med enn tidligere – og at det skal bli vanskeligere for de som liker å ta snarveier for å vinne de offentlige kontraktene.

Det har blitt jobbet lenge og hardt med å få på plass disse bestemmelsene, og de involverte parter fortjener mye ros for det grundige arbeidet som er lagt ned.

Men det er nå det viktigste arbeidet starter. Bestemmelsene er nå satt ned på et stykke papir, og er ikke noe verdt om dette ikke følges opp ute blant byggherrene og ute hos de utførende. Bestemmelsene må etterleves og ikke minst må det settes av tilstrekkelige midler til å sjekke at bestemmelsene blir etterlevd. Om vi ikke skal få en utvikling der bestemmelse blir forbigått eller at man jukser med at kravene faktisk etterleves, må det følges opp.

Nå er det ikke slik at det er naturlig at alle bestemmelsene skal brukes over alt. Kontraktene er ulike i både størrelse og type innhold, og noen tilpasninger må til. Her er det også viktig å få bygget opp en kultur som sier at man «skal» bruke bestemmelse selv om de ikke nødvendigvis er lovpålagt.

De nye bestemmelsene vil bli et viktig hjelpemiddel for hele næringen med å bli mer seriøs, men den har også mange andre positive effekter. HMS-arbeidet vil strykes, rekrutteringsarbeidet bør få en opptur og man vil rett og slett kunne få en omdømme-boost - noe næringen absolutt trenger.