Dugnad i byggebransjen

Både Norwegian Green Building Council og Byggevareindustriens Forening opplever at de gjør mye og at dugnaden til dels er gjennomført. Men likevel viser altså Miljødirektoratets funn og Statsbyggs erfaringer at dugnaden ikke har gjort det til en selvfølge å bygge miljøgiftfritt og klimasmart. I byggevarehus må du fremdeles lete nøye for å finne miljøproduktene. I beste fall kan vi si at noen har møtt opp på dugnad og startet grunnarbeidet. Men mange er ikke på plass, og vi ser ennå bare konturene av det som skal bli det «norske grønne hus».

Deler av bransjen har kjørt miljødugnad i mange år, deltakere i Grønn Byggallianse har gått i bresjen. Med innføring av Breeam Nor-sertifisering skjøt utviklingen virkelig fart. Det finnes omkring tusen svanemerkede byggevarer i det norske markedet, cirka tre hundre byggevarer er miljøkartlagt med miljøvaredeklarasjoner (EPD) i Norge, et større antall trebaserte varer er FSC/PEFC merket. Offentlige byggherrer som Statsbygg og Undervisningsbygg kjører flere og flere miljøprosjekter. De største entreprenørene ansetter stadig nye miljørådgivere. Et par tusen passivhus har det blitt, og en del forbildeprosjekter.

Men byggebransjen er enorm, og min påstand er at vi fortsatt har langt å gå. I løpet de fire siste årene er det bygget mer enn 10 000 næringsbygg, av disse er det igangsatt 170 BREEAM Nor prosjekter. Av 45 000 nybygde boliger finner vi to-tre svanemerkede boligprosjekter.

Kjersti Folvik i Norwegian Green Building Council beskriver Breeam-Nor som et verktøy som kan bidra til redusert miljøgiftsinnhold i norske bygg, men at verktøyet blir brukt i for liten grad, særlig av offentlige aktører. Er det fordi de ikke vil bruke løsninger som er utviklet av bransjen, spør hun. Vi i Miljømerking sitter med litt av den samme oppfatningen på vår kant. Når Direktoratet for byggkvalitet bekrefter at svanemerkede produkter sikrer at entreprenørens substitusjonsplikt er oppfylt, og Svanemerket stiller miljøkrav i hele livsløpet, hvorfor premierer eller krever ikke flere byggaktører at byggevarer skal være miljømerkede?

Trond Hagerud i Byggevareindustriens Forening peker blant annet på at det finnes mange miljøklassifiseringer og merkeordninger, og at hvert system krever mye ressurser fra en seriøs aktør. Ja, det er flere ulike merker og ordninger, og det kommer stadig nye. Jeg er enig i at dette kan virke forvirrende. Å søke om et seriøst miljømerke er både krevende og givende. Slike ordninger vektlegger målbarhet, dokumentasjon og kontroll, og det kan være utfordrende. Gevinsten er mye bedre kontroll i egen verdikjede og at anbudsprosesser blir mye mindre tidkrevende fordi seriøse miljømerker kvalifiserer som dokumentasjon på at miljøhensynet er ivaretatt. Det er en dårlig unnskyldning for ikke å sertifisere at det finnes så mange ordninger der ute. Spør folk hvilke ordninger de kjenner til og stoler på, så er svaret langt enklere.

Vi ser alle verden ut fra vårt eget ståsted. Folvik ser med Breeam-Nor-briller, Hagerud ut fra byggevareindustriens synspunkt og vi ser verden med svaneblikk. Men dugnad er at felles mål forener ellers forskjellige krefter. Miljødugnaden vil gi oss sunnere bygg, friskere bygningsarbeidere og beboere, mindre naturødeleggelse, reduserte miljøgiftsproblemer, lavere klimagassutslipp og bygg med god kvalitet. Dette burde motivere til enda sterkere innsats for vårt felles mål. Og resultatet av dette bør Miljødirektoratets kommende kontroller kunne dokumentere. Hvis ikke, har vi ikke hatt en vellykket dugnad, bare en lang rekke soloutspill.

Bransjen, tilsynsorganene, merkeordningene. Alle har vi vår rolle å spille. Men vi trenger også en overordnet strategi og politikk for å redusere miljøbelastningen til landets nest største bransje, etter oljen. Regjeringen har i lengre tid arbeidet med en handlingsplan for en giftfri hverdag, og den er bebudet i løpet av 2015. Vi er svært spente på tiltakene på byggområdet, og om handlingsplanen kan gjøre det enklere for de ulike aktørene i sektoren å forene krefter og i mye større grad bidra til en giftfri hverdag.