Baard Schumann

– Vi synes at det er svært positivt. Dette vil kunne forenkle og effektivisere planprosessene betydelig og gi flere boliger på markedet raskere. Når utviklere sparer tid og nyboligvolumet øker vil det kunne gi rimeligere boliger. Tid er penger, sier adm. dir. i Selvaag Bolig, Baard Schumann til Byggeindustrien.

– Vil kunne bidra til å sikre god kvalitet på planarbeidene

Arkitektbedriftene i Norge er også meget godt fornøyd med at endringsarbeidet i plandelen av plan- og bygningsloven nå er i gang.

– Vårt forslag om sentral godkjenning for planforetak er tatt inn og vil kunne bidra til å sikre god kvalitet på planarbeidene. Det blir imidlertid nødvendig å stille presise krav om formell kompetanse. Når regelverket forenkles blir høy kompetanse enda viktigere for å oppnå et godt planarbeid.

 

Egil Skavang (Foto: Trine Hisdal)

Forslagene legger opp til at kommunene må ha profesjonell plankompetanse selv, og dette mener vi er en ambisiøs – men riktig vei å gå, sier Egil Skavang, adm. dir. i Arkitektbedriftene.
Han peker på at høringsforslaget berører flere områder som har behov for forbedringer.
– Vi vil se nærmere på konsekvensene av forslagene før vi trekker noen absolutte konklusjoner og har forventninger om at departementet legger opp til en dialogbasert prosess, legger Skavang til.

– Mer forutsigbare prosesser

Rådgivende ingeniørers Forening (RIF) sier at de har fått kort tid til å studere forslagene, men at de i hovedsak er positive til forslagene til endring, fordi de kan bidra til mer forutsigbare prosesser og kortere saksbehandlingstid.
Blant annet peker de på at det er positivt at kommunen skal kunne stanse behandling av et privat planinitiativ allerede i forbindelse med oppstartmøtet, dvs. langt tidligere i planprosessen enn i dag.

 

Ari Soilammi

– Dette høres bra ut, fordi det gir mer forutsigbarhet i planprosessene, sier RIFs utviklingssjef Ari Soilammi.
De er også fornøyde med at det skal kunne bli enklere å endre og oppheve arealplaner.

Departementet foreslår å oppheve dagens krav til sentral godkjenning av regionale planstrategier.
– Mer lokal myndighet bør kunne gi raskere saksbehandling – slik vi ønsker. Men samtidig stiller dette større krav til kommunens kompetanse, legger Soilammi til.

Når det gjelder etablering av en frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak peker de på viktigheten av kompetansekrav.
I forslaget foreslås det at foretak som utarbeider private reguleringsforslag skal kunne søke om sentral godkjenning i en frivillig godkjenningsordning. Ordningen skal gjøre det enkelt for dem som lager planforslag å dokumentere sine faglige kvalifikasjoner og enklere for en oppdragsgiver å velge en seriøs aktør.

– Forslaget er godt og bidrar til å synliggjøre kompetanse. Men terskelen må ikke være så lav at «alle» slipper inn, da får man ingen forbedring i forhold til dagens situasjon der en del planforslag i følge kommunene har for dårlig kvalitet. RIF mener at kravet til kompetanse må være tilsvarende som for prosjektering i tiltaksklasse 2 eller 3 – minst, sier Soilammi.