Innlegg: Radonkrav må bygge på bedre dokumentasjon – og riktigere prioriteringer

Det er bred enighet om at radon er en risikofaktor for lungekreft, blant annet peker Verdens helseorganisasjon på radon som den viktigste årsaken etter røyking. Samtidig er det verdt å stille et mer presist spørsmål: Hvor godt dokumentert er sammenhengen på norsk nivå, gitt dagens datagrunnlag?

Tall som ofte brukes i Norge – blant annet av Folkehelseinstituttet – anslår at rundt 12 prosent av lungekrefttilfellene kan knyttes til radon. Dette bygger i stor grad på analyser presentert i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2017, som igjen baserer seg på eldre, internasjonale studier. Dette er ikke nødvendigvis feil, men det er grunn til å stille spørsmål ved om dette fortsatt er det beste kunnskapsgrunnlaget vi har. I dag sitter Norge på langt bedre data enn tidligere: Kreftregisteret har detaljerte opplysninger om lungekrefttilfeller, og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har omfattende målinger av radon i norske bygg og utviklet aktsomhetskart.

Det fremstår derfor som et åpenbart forbedringspunkt at disse datasettene i liten grad synes å være koblet i analyser som direkte undersøker sammenhengen i en norsk kontekst. Dersom slike studier finnes, er det en svakhet at de ikke løftes tydelig frem i sentrale rapporter som Meld. St. 15 (2022–2023) og nasjonale strategier. Hvis de ikke finnes, er det et enda sterkere argument for at de bør gjennomføres.

Dette leder til et viktig prinsipp. Føre-var-prinsippet er sentralt i folkehelsearbeid, men det kan ikke være ubegrenset. I mange sammenhenger aksepterer vi risiko fordi kostnaden ved å eliminere den blir for høy. Luftforurensning fra veitrafikk er et godt eksempel - vi vet at den påvirker helse, men vi forbyr ikke bilkjøring. I stedet forsøker vi å redusere risikoen der tiltakene har størst effekt. Den samme tilnærmingen bør gjelde for radon.

I dag stilles det omfattende krav til radontiltak i alle bygg med varig opphold – også yrkesbygg. Her blir prioriteringen særlig viktig. I mange yrkesbygg er eksponeringen lavere enn i boliger, fordi oppholdstiden er kortere, ventilasjonen er ofte bedre og konstruksjonene mot grunnen er gjerne mer robuste.

Likevel kreves det omfattende tiltak. Kvadratkilometer med radonmembraner rulles ut, og kilometervis med rør legges i tilpassede sjikt med pukk under store bygninger. Kostnadene er høye, mens den helsemessige gevinsten fremstår som usikker – nettopp fordi vi mangler presise analyser av faktisk risiko i slike bygg.

Dette betyr ikke at radon ikke er farlig, eller at tiltak er unødvendige. Men det betyr at vi må stille strengere krav til dokumentasjon når tiltakene er kostbare og treffer bredt.

Det er derfor positivt at myndighetene nå vurderer regelverket. Men arbeidet bør gå lenger enn å justere enkeltkrav. Det bør innebære en systematisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget, med bedre utnyttelse av norske data, og en tydeligere prioritering av tiltak der nytten er størst.

Føre-var er et viktig prinsipp, men også føre-var må være kunnskapsbasert.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.