Det er lenge siden vi har sett å store snømengder, spesielt på Vestlandet, som vi nå ser i fjellet. Det er fortsatt flere meter med snø som venter på å smelte. Med en heller kald periode bak oss kan nå mye av denne snøen smelte på kort tid. Det vil ikke vassdragene klare å ta unna, noe som igjen kan føre til store materielle skader.
Når NVE nå sender ut varsel om mulig flom vil dette forhåpentligvis føre til at man tar forholdsregler om denne situasjonen sulle oppstå, slik at man unngår fare for skader på innbyggerne. Det er likevel begrenset hvor mye man på kort sikt kan gjøre for å demme opp for vannet. Kommer en rask smelteperiode kombinert med mye nedbør vil det føre til materielle ødeleggelser ettersom både bygninger og infrastruktur ikke er satt opp for å kunne tåle dette.
Vi har de senere årene stadig oftere sett at flom skaper problemer. Elver går over sine bredder, i tillegg til mange skred, gir dette store utfordringer. Så langt har vi som samfunn ikke tatt denne utviklingen godt nok inn over oss. Kommunene har ikke vært strenge nok i sine byggetillatelser og folk har selv ikke tatt truslene på alvor. Heller ikke infrastrukturen er oppgradert til å tåle den typen ekstremvær vi ofte nå ser.
Derfor er det viktig at det settes større kraft bak arbeidet for å hindre unødvendige ødeleggelser i årene fremover. Mye kan gjøres i dette arbeidet, og det er derfor positivt at Norges Forskningsråd har gitt støtte til å starte opp prosjektet SFI Klima 2050 – «Risk reduction through climate adaptation of buildings and infrastructure». Dette arbeidet har som hovedmål å redusere samfunnsmessig risiko forbundet med klimaendringer, økt nedbør og flomvann i det bygde miljø. Her vil man kunne komme opp med løsninger som kan få stor samfunnsmessig betydning.
Men er vi da klare nok til å møte en storflom, spesielt på Vestlandet, og den riktige værtypen skulle komme nå? Sannsynligvis ikke.