Per Jæger i Boligprodusentenes Forening er kritisk til regjeringens nye energikrav som er lagt ut til høring.

Boligprodusentene: - Energikravene vil gi dyrere boliger

Boligprodusentenes forening er kritisk til de nye energikravene i byggteknisk forskrift som regjeringen la ut til høring mandag.

– Disse regelendringene vil føre til at byggekostnadene blir enda høyere enn hva de er i dag. Det vil igjen gi dyrere boliger, sier administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentens Forening til Byggeindustrien.

Mens miljøorganisasjoner som Zero og Naturvernforbundet jubler over forslagene som ble lagt ut til høring mandag, er altså bransjeorganisasjonen svært skeptisk til de nye energikravene i byggteknisk forskrift.

I hovedtrekk foreslås energikravene skjerpet tilsvarende eksempelvis 26 prosent for boliger og 38 prosent for kontorbygg.

Dette vil ifølge regjeringen samlet sett kunne gi en energieffektivisering på 1 – 1,2 TWh per år fra 2020.

– På bakgrunn av Klimaforliket på Stortinget, så er det helt naturlig for regjeringen at kostnaden for klimasaken legges på de som kjøper ny bolig i motsetning til skatteletten til de som kjøper seg elektriske biler, kommenterer Per Jæger.

Prispress

Ifølge Per Jæger har ikke de norske boligprodusentene rukket å tilpasse seg det forrige regelsettet før det nå kommer et nytt.

– Det er ikke mange dagene siden Konkurransetilsynet pekte på at stadige endringer i rammevilkårene er noe av det som presser boligprisene opp. Så er altså det første man får servert nye skjerpede krav som vil føre til nettopp det, sier Jæger.

– Vi bygger allerede 10.000-12.000 færre boliger i året enn det vi må dersom vi skal møte de boligbehovene vi har. Dette vil ikke gjøre det lettere, legger han til.

Overraskende

Jæger understreker at Boligprodusentenes Forening nå vil gå dypere inn i beregningsmodellene som er presentert i høringsnotatet.

– Vi regner på tallene og tiltakene, og vil komme nærmere tilbake til konkret hva dette vil føre til for våre medlemmer. Det er også noen positive elementer her, men jeg må jo si det er overraskende at regjeringen presenterer et forslag som verken gir en samfunnsøkonomisk gevinst eller har en klimaeffekt, sier Jæger.

– Det er strenge krav det legges opp til, så her blir det mange diskusjoner rundt beregningsmodeller og ting som ikke fremgår av de dokumentene som er sendt ut, fortsetter Jæger.

Passivhusnivå

Kommunal- og moderniseringsminster Jan Tore Sanner sier i en kommentar på regjeringens nettsider at utviklingen i miljøvennlige og energieffektive bygg har vært stor de siste årene, og at forslagene til nye energikrav ligger på passivhusnivå.

– Det betyr energieffektive bygg som holder på varmen og bruker effektiv teknologi, sier Sanner.

– Bygg står for 40 prosent av energibruken, og dette må vi redusere. De nye kravene er en oppfølging av Klimaforliket, sier Sanner.

- De nye kravene er enklere enn de gamle, og boligeierne vil også merke at energieffektive bygg gir lavere strømregning, sier Sanner.

Omstillingskostnader

Samtidig som strømregningen kuttes, vil regelendringene gi byggenæringen ekstra kostnader, slik Boligprodusentene og Jæger peker på. 

– På kort sikt vil nytt regelverk gi noen omstillingskostnader og økte investeringskostnader for byggenæringen. Samtidig innebærer ikke forslaget noen vesentlig omlegging i forhold til dagens regler, heter det i høringsdokumentet.

Der pekes det på at de nye kravene bygger på gjeldende regelverk og at de er i hovedsak basert på de minst kostbare og mest energieffektive tiltakene.

– Samlet gir forslaget insentiv til en gradvis omstilling til mer energieffektive og miljøvennlige bygg, og til framtidige energikrav, heter det i notatet.

Hele høringsnotatet kan du lese her.

Les Boligprodusentenes sammenstilling av kravene her