Hagen, som til daglig jobber som førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer, er glødende opptatt av yrkesfagene og er tydelig på hva som er viktig i tiden som kommer.

- Dette arbeidet gleder jeg meg mye til. Mesterbrevordningen er i seg sjøl viktig. Vi må jobbe for å bygge ut og foredle mesterkompetansen. Overordnet er det nødvendig å styrke yrkesutdanningen på alle nivåer slik at den står fram som like attraktiv som den akademiske med sine BA/Bachelorer, MA/Mastere og PhD/Doktorgrader, sier Hagen.

- Noe av det viktigste er å legge til rette for at flere med yrkesfaglig bakgrunn blir stående i faget. Jeg registrerer at mye godt arbeid gjøres for å heve kompetansen og øke karrieremulighetene for de som har utdannet seg innen yrkesfagene, men gjengangeren synes å være er at man mest mulig skal legge til rette for å utdanne seg vekk fra faget og dermed komme seg over i akademikernes rekker. Samfunnet trenger imidlertid også gode fagfolk og ledere som blir stående i faget, sier han.

- Det er videre viktig å ha med seg at de som velger yrkesveien holder verdiskapingen oppe mens de er under utdanning, enten det er på det ene eller andre nivået. Og hvem skal ta seg av den yngre generasjon og utenlandsk arbeidskraft og veilede disse når det legges opp til at flere, og kanskje de beste, skal utdanne seg vekk fra fagene? spør Hagen.

Han mener at mesterbrevet er en viktig karrieremulighet for dem som velger yrkesfag som gjør at de blir stående i faget og er stolte av det.

- Samfunnet trenger flere mestere. De gjør en jobb som mange tar for gitt, men som er særdeles viktig for at vi skal kunne opprettholde kvaliteten på håndverksoppdragene som utføres. Dette er noe jeg vil øke fokuset og synligheten rundt i min nye rolle som leder av Mesterbrevnemnda, sier Hagen, som gleder seg enormt til å ta fatt på arbeidet som han har blitt oppnevnt til sammen med de andre i nemnda og sekretariatet.