Mesterdetektiv mot mester-svindel

En god del av dem som utgir seg for å være mester, gjør dårlig arbeid. Mesterbrevet skal være et kvalitetsstempel for dem som har tatt utdanningen, og med mye misbruk blir det utvannet, sier prosjektleder Einar Vestheim til Dagsavisen. Han er Mesterbrevnemndas nye mesterdetektiv. Vesteheim opplyser at de fleste uekte mesterne er å finne i byggfagene. Særlig gjelder dette for malere, byggmestere, taktekkere, rørleggere og murere. Det er for øvrig også byggfagene som har fleste ekte mestere. Dagsavisen opplyser at Vestheim i løpet av den siste måneden har sendt nærmere 30 brev der han krever dokumentasjon på mestertittelen og bruk av mestermerket. Blant annet står flere håndverksbedrifter uten mesterbrev oppført i telefonkatalogen. Her skjerpes nå kontrollen da Mesterbrevnemnda har etablert samarbeid med Gule Sider for å luke ut svindlerne. Falske mestere kan bli politianmeldt og bøtelagt, sier Vestheim. For å kunne kalle seg mester må en håndverker ha tatt mesterbrev som består av en toårig utdanning innen bedriftsøkonomi, juss, markedsføring og fagteknisk utdanning. Videre må den årlige avgiften til Mesterbrevnemnda være betalt. Alle som har gyldig mesterbrev står oppført i Mesterregisteret.no. For å kunne benytte mesterbetegnelsen og mestersymbolene må den faglige lederen i bedriften ha mesterbrev, og personen må være fast ansatt i minst halv stilling.