Livssyklusanalyser (LCA) kan brukes til å vurdere total miljøpåvirkning av alle typer produkter og produktsystemer, for hele livsløpet.
– Et byggematerial kan ha et umiddelbart ikke veldig flatterende fotavtrykk, men det kan likevel forsvares over levetida, poengterer Wærner. For eksempel krever produksjon av teglstein mye energi, men til gjengjeld er det nærmest vedlikeholdsfritt i 100 år. For en fasade av trepanel som må males hvert åttende år, må miljøbelastningen for malingen legges inn i analysen for å få en riktig sammenligning.
Miljøsynder i limet
– Med LCA kan vi også avsløre ”skurken” i et produkt eller en bygningsdel, utdyper energi- og miljørådgiver Jeanette Bøe. Hjellnes Consult har vært miljørådgiver for arkitekten for nytt Nasjonalmuseum (Kleihues & Schuwerk), og har blant annet gjort LCA-er for ulike materialvalg. Arkitekt og brukere hadde ulike forslag til innervegger i utstillingsrommene, nemlig poreteglsvegg og stendervegg med kryssfinér.
– Resultatene fra LCA-en vi gjorde, viste at stenderveggen ga mye lavere CO 2-utslipp, men mye høyere utslipp av blant annetozon-nedbrytende stoffer enn poretegl-alternativet. Det viste seg at ”skurken” var urea-formaldehyd brukt i limet i kryssfinéren, opplyser Bøe. Derfor ble ren rupanel og skrufast fibergips foreslått i stedet for kryssfiner.
– Sånn kan vi jobbe med LCA, poengterer Wærner.
Milano verre enn Kina
Fordi LCA ser på hele livsløpet, hører også transport knyttet til produksjon med. Hjellnes Consult har gjort transportanalyse av naturstein til fasaden på det nye Nasjonalmuseet. Oppdragsgiver ønsket å vurdere miljøpåvirkningen ved å hente skifer fra Oppdal, Vals i Sveits og Xingzi i Kina.
– Vi analyserte også et alternativ der skifer ble hentet fra et skiferbrudd i Oppdal, transportert til Milano for bearbeiding og deretter til byggeplass i Oslo, forteller Bøe. Analysen forutsetter at all transport skjedde med lastebil, med unntak av å hente naturstein fra Kina. Der vil hovedparten av transporten foregå via fraktskip. Global oppvarming (GWP) var den viktigste miljøkategorien for denne analysen. Alternativet med å hente bearbeidet skifer i Oppdal hadde, ikke overraskende, klart lavest miljøbelastning.
– Noe overraskende presterte alternativet med kun bearbeiding i Milano dårligst – også dårligere enn å transportere naturstein via skip fra Xingzi, opplyser Bøe. Forklaringen er mengden ”avskjær” ved bearbeiding – noe som betyr at store mengder stein må fraktes fra Oppdal til Milano uten å ende som ferdig produkt. FutureBuilt, Oslo kommune og Statsbygg signerte nylig kontrakten som offisielt gjør Nasjonalmuseet til et forbildeprosjekt.
LCA bak EPD
For overordnede analyser tidlig i et prosjekt kan det være fornuftig å bruke verktøy som klimagassregnskap.no.
– Men når du trenger mer nøyaktige resultater, og for enkelte bygningsdeler, er det nyttig å gjøre LCA for å se hvor du kan kutte utslipp, sier Bøe. For bygningsdeler og produkter har miljødeklarasjoner (EPD) etter hvert blitt mer vanlig.
– Vi ser at flere og flere prosjekter krever EPD for materialene som skal brukes. EPD er svarene fra en LCA utarbeidet litt fint. Hvis du har en EPD, trenger du ikke gjøre en LCA på nytt – men du må se flere EPD-er sammen hvis materialene for eksempel skal danne en vegg, understreker Bøe. Man må også kunne lese EPDene riktig, slik at man får en mest mulig rettferdig sammenlikning av produktene.
– Om EPD ikke foreligger eller leverandøren er foreløpig ukjent, vil det mest naturlige være å gjennomføre en LCA analyse, mener Bøe.
Miljøkrav i TEK
Også når kommuner stiller konkrete miljøkrav i reguleringsplaner kan det være nyttig å gjennomføre livssyklusanalyser.
– Det ser vi mer og mer av, opplyser Wærner. Han legger til at teknisk forskrift også stiller miljøkrav; i
§9.1 Generelle krav til ytre miljø
Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres, på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø.
og §9.2.Helse- og miljøskadelige stoffer
Det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer.
– De færreste har fått det med seg. Hvis det hadde vært stilt noen krav bak de to paragrafene, burde livssyklusanalyser vært obligatorisk, mener Wærner.
Raskere analyser
Breeam NOR gir poeng for gjennomført LCA, men Wærner er mest opptatt av alle de andre prosjektene som ikke bruker Breeam.
– Der har vi mulighet til å bidra til bedre løsninger. LCA er en slags papirøvelse, men det er også en god måte å dokumentere løsningene du har valgt, sier Wærner. Det å gjennomføre en LCA tar selvsagt litt tid, men Wærner mener det vil bli stadig billigere i takt med økt volum.
– Vi jobber også med å lage en modell for veggløsninger, hvor vi med noen få tastetrykk skal kunne si hva konsekvensen blir for eksempel av å øke veggtykkelsen, forteller Wærner. Målet er å lage en modell som kan brukes for alle byggeprosjekter.
– Når vi får den på plass, har vi et veldig effektivt verktøy som gjør at vi på veldig kort tid kan si noe om hva som er optimale løsninger, sier Wærner.
