Det skriver SINTEF Byggforsk, NTNU og forskningssenteret ZEB i en pressemelding mandag.
– Ved planlegging og etablering av nye boligområder med svært ambisiøse energi- og miljømål, er det helt avgjørende for resultatet at en allerede i reguleringsplanprosessen fokuserer på mulige energiforsyningsløsninger og bygningsutforming, og tar de riktige beslutningene. Dette er forhold man vanligvis ikke jobber med i tradisjonelle reguleringsprosesser, uttaler sjefforsker Inger Andresen ved SINTEF Byggforsk.
Følgende punkter pekes ut i pressemeldingen som spesielt viktige for å lykkes med å nå klimamålene:
- Fokus på integrert, tverrfaglig prosjektering fra tidligfase
- Formulering av konkrete krav/målsetninger i tidligfase
- Undersøkelse av tilgjengelighet og leveransebetingelser for lokal, fornybar energi, samt muligheter for utveksling mot energinettet
- Utforming av bygningsmassen med hensyn til varmetap, utnyttelse av solenergi, dagslys og materialbruk med lavt klimagassutslipp
- Beregning av energi, effekt og klimagassutslipp, samt inneklima fra tidligfase og gjennom prosessen
- Vurdering av ulike energiforsyningsløsninger i tidlig planfase, og innhenting av kunnskap om driftsforhold og leveringssikkerhet
På oppdrag fra Husbanken har forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) gjennomgått erfaringer fra utbyggingsprosjekter i Norge hvor man har hatt spesielt høye ambisjoner med hensyn til energibruk og klimagassutslipp, helt ned mot nullenergi- og nullutslippsnivå.
Rapporten «Mot karbonnøytrale boligområder» beskriver resultater av prosjektet. Rapporten skal, ifølge pressemeldingen, danne underlag for en veileder for utforming av fremtidens miljøvennlige boligområder.
Hovedkonklusjonen i rapporten er at det er behov for mer kunnskap og veiledningsmateriale om hvordan man kan integrere energi- og miljøkravene tidlig i planprosessen, heter det i pressemeldingen.