Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2015

- Med forslagene Regjeringen nå legger fram, blir de samlede skatte- og avgiftslettelsene siden vi overtok på over 15 milliarder kroner. Dette er en markant endring av skattepolitikken som fremmer vekst og velferd, sier finansminister Siv Jensen.

Regjeringen prioriterer skattelettelser som forenkler og kan finansiere fellesgodene mer effektivt. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. En slik skattepolitikk vil ha gode dynamiske virkninger i økonomien. I budsjettet for 2015 foreslås nye skatte- og avgiftslettelser på nesten 8,3 milliarder kroner påløpt og 6,9 milliarder kroner bokført. Formuesskatten trappes videre ned, brede grupper får lettelser i inntektsbeskatningen. I forhold til bruttoinntekten får de med lavest inntekt de prosentvis største skattelettelsene. En rekke avgifter blir redusert, og bilavgifter blir lavere, færre og enklere.

Redusert skatt på formue

Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen med 0,25 prosentenheter til 0,75 prosent, og bunnfradraget økes til 1,2 millioner kroner for den enkelte eller 2,4 millioner kroner for ektepar. Forslaget gjør det mer lønnsomt å spare og kan gjøre det lettere å finansiere investeringer. Samtidig øker verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede og næringseiendom fra 60 til 80 prosent av markedsverdien. Alle skattytere vil fortsatt kunne ha én sekundærbolig som verdsettes som i dag. Verdsettingen av primærbolig og fritidseiendom endres ikke med Regjeringens forslag.

Lavere skatt på inntekt

Regjeringen legger vekt på at brede grupper av befolkningen skal få skattelettelser. Det høyeste nivået på minstefradraget for lønn og trygd økes med om lag 1 000 kroner utover lønnsjustering, og satsen i minstefradraget for pensjon økes fra 27 til 29 prosent. Forslaget om økt minstefradrag gjør at mange lønns- og trygdemottakere og pensjonister med lav inntekt og lav formue får skattelettelser.

Regjeringen foreslår også lettelser i inntektsskatten som gjør det mer lønnsomt å arbeide. Trygdeavgiften for lønn og trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, og innslagspunktet i toppskatten økes med 7 500 kroner utover lønnsjustering.

Regjeringen fullfører også utfasingen av klasse 2. Det gir bedre arbeidsinsentiver, bidrar til integrering og økt likestilling.

Skattefunn utvides

Regjeringen foreslår utvidelser i Skattefunnordningen som kan stimulere til større FoU-prosjekter og raskere gjennomføring av prosjektene. Det foreslås å heve beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU fra 8 til 15 millioner kroner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra 22 til 33 millioner kroner. Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 33 millioner kroner.

Bilavgiftene reduseres

Regjeringen foreslår betydelige lettelser i bilavgiftene. Avgiften for å omregistrere kjøretøy reduseres i gjennomsnitt med 35 prosent, vektårsavgiften for tyngre kjøretøy mer enn halveres, engangsavgiften for motorsykler og snøscootere reduseres med 30 prosent i snitt, årsavgiften for campingvogner fjernes og veibruksavgiftene på drivstoff holdes nominelt uendret.

Merverdiavgiften forenkles

Den alminnelige grensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret økes fra 50 000 til 150 000 kroner i avgiftspliktig omsetning. Dette reduserer de administrative byrdene til mange små virksomheter.

Regjeringen foreslår å øke grensen for private avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet fra 200 til 500 kroner. Samtidig skal frakt- og forsikringskostnader medregnes i beløpsgrensen.

Merverdiavgiften blir mer nøytral

Regjeringen foreslår en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for statsforvaltningen. Forslaget innebærer at det ikke lenger vil være noe avgiftsmessig motiv for å produsere enkelte tjenester med egne ansatte framfor å kjøpe tjenestene fra private aktører. Ordningen er forsøkt avgrenset slik at det ikke skal oppstå nye konkurransevridninger mot private aktører.

Regjeringen foreslår endringer i merverdiavgiften for utleie- og leasingbiler. Bilen må eies i 4 år, mot tidligere 3 år, for å oppnå fullt fritak for merverdiavgift (avskrivningsperioden). Samtidig gis det høyere avskrivning det første året. Korttidsutleie av biler kan få noe lavere avgiftsbelastning enn i dag, mens leasing/langstidsutleie av biler får økt avgiftsbelastning. Det gjør at leasing av bil ikke får like stor avgiftsfordel som i dag.

Regjeringen foreslår å fjerne unntaket for omsetning av forvaltningstjenester som leveres fra et boligbyggelag til et tilknyttet borettslag. På den måten vil eksterne tilbydere av slike tjenester kunne konkurrere på like vilkår som boligbyggelagene.

Andre forslag

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift økes til 49 650 kroner, slik at den såkalte frikortgrensen øker til 50 000 kroner. Endringen vil særlig komme studenter, skoleelever og andre med midlertidig lav inntekt til gode.

Enovas ordning for enøk-støtte rettet mot private husholdninger legges om og utvides. Det tas sikte på at ordningen senere skal kunne gjøres om til en fradragsordning i skattesystemet med Enova som godkjennende myndighet.

I dag trappes skattefradraget for AFP- og alderspensjonister ned mot samlet pensjonsinntekt, inkludert uførepensjon. Regjeringen foreslår at skattefradraget for pensjonsinntekt fortsatt trappes ned mot uføreytelser.

Det innføres overgangsregler ved innføring av den nye uføretrygden.

Skattebegrensningsregelen er komplisert og er opphevet for flere grupper av skattytere de senere årene. Regjeringen foreslår at regelen også oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Påslaget i normrenten ved beregning av skattlegging av fordel ved lån i arbeidsforhold økes med 0,25 prosentenheter, slik at normrenten blir mer i tråd med gunstige markedsrenter på boliglån.

Personfradraget og det særskilte fradraget for Finnmark og Nord-Troms lønnsjusteres.

Enkelte beløpsgrenser mv. holdes nominelt uendret fra 2014 til 2015. Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, særfradraget for enslige forsørgere, sjømannsfradraget, jordbruksfradraget, nedre grense og kilometersatsene i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid og maksimal sparing i BSU.

Satsene for skattefri kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på arbeidsreiser økes til 4,10 kroner per km for reiser inntil 10 000 km og holdes nominelt uendret på 3,45 kroner per km for reiser utover 10 000 km.

Regjeringen foreslår en rekke forenklinger i skattereglene for deltakerlignede selskaper.

Den øvre grensen i fribeløpsordningen i arbeidsgiveravgiften økes til 500 000 kroner. For godstransport på vei økes grensen til 250 000 kroner.

I tråd med Sundvolden-erklæringen foreslår Regjeringen å øke nedre grense i grunnrenteskatten fra 5,5 til 10 MVA, slik at kraftverk med generatorer under 10 MVA blir fritatt. Økt nedre grense reiser EØS-rettslige problemstillinger, og regjeringen vil derfor notifisere tiltaket til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Den økte grensen kan tre i kraft ved positivt vedtak fra ESA.

Det innføres skatteplikt på inntekter fra de offentlige sykehusapotekenes publikumsutsalg. Forslaget vil redusere konkurransevridningen mellom offentlige og privateide apotek og bringer norske regler i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

Satsen i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk reduseres til 3,1 prosent.

Det tas sikte på å innføre en ordning med refusjon av engangsavgift ved eksport av kjøretøy. Dagens manglende refusjon av engangsavgift innebærer i praksis at norske bruktbiler ikke selges til utlandet. Dette kan være i strid med EØS-avtalens regler om at varer og tjenester skal kunne omsettes fritt over landegrensene.

Avgiftsfritaket for spillolje fjernes. For å sikre fortsatt forsvarlig innsamling av spillolje økes tilskuddet til innlevering av spillolje til godkjent mottak. Økt tilskudd blir finansiert av økt smøreoljeavgift.

Regjeringen foreslår at avgiften på avfall til deponi fjernes. Avgiften har utspilt sin rolle etter at det ble forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall.

Tollsatser på landbruksvarer som er lavere enn 1 kroner per kg, settes til null. Dette er tollsatser som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon og som skaper unødvendig byråkrati og administrative kostnader.

Luftfartstilsynets gebyrer reduseres til mer kostnadsriktige nivåer.

For å hindre overprising av lostjenester blir losavgiftene satt ned.