Finansminister Siv Jensen og Michel Barnier, visepresident i Europakommisjonen og kommissær for det indre markedet, under et pressetreff i Finansdepartementet i Oslo mandag. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

Jensen håper å løse tilsynsfloken mellom EU og Norge

Diskusjonen har vart i godt over tre år. Nå håper Norge og EU å løse floken om Unionens nye finanstilsyn innen årsskiftet.

– Dagens møte har gjort meg til optimist, sier finansminister Siv Jensen (Frp) etter samtaler med EU-kommissær Michel Barnier på en sommervarm mandag i Oslo.

Det er en langvarig floke Jensen og sjefen for Unionens indre marked har nøstet i. Partene har siden 2011 prøvd å finne ut hvordan Norge skal delta i tre finanstilsyn i EU uten at det krasjer med Grunnlovens bestemmelser om nasjonal suverenitet.

– Det er ikke et lett tema. Begge sider har juridiske og politiske begrensninger. Men vi har begge politisk vilje til å finne en pragmatisk vei fremover, sier franske Barnier til pressen.

– Jeg håper vi kan finne en løsning innen avslutningen på mandatet mitt, innen utgangen av året. Jeg tror det er mulig, sier han om en EU-kommisjon som etter planen skal være byttet ut innen november.

Det har «definitivt gått i riktig retning», sier Jensen. En arbeidsgruppe skal nå jobbe fram en evaluering innen utgangen av september.

Svakheter

EU-landene opprettet i 2011 tre nye tilsyn for banker, for pensjons- og forsikringsselskaper og for verdipapirselskaper. Finanskrisen hadde avdekket vesentlige svakheter i reguleringen, og for EU var det viktig å få på plass felles overvåking og mulighet til å gripe inn for å unngå nye kriser.

Systemet skal etter planen gjelde for hele EØS, men for Norge innebærer det at Finanstilsynet i praksis kan overprøves fra utlandet. Og Grunnloven setter en stopper for å overføre makt til organer Norge ikke er medlem av.

– Den norske posisjonen er helt klar: Vi kan ikke avgi suverenitet på dette området, konstaterer Jensen.

Respekt

Spørsmålet er om EUs signaler om en «pragmatisk løsning» betyr at Norge uansett må finne seg i en suverenitetsoverføring.

– Nei, de signaliserer respekt for den norske posisjonen om grunnlovsmessige begrensninger. Det er en politisk umulighet for oss å overføre den type myndighet, det kommer vi heller ikke til å anbefale fra norsk side. Det forstår de, og det er utgangspunktet, sier Jensen.

En mulig løsning kan bli å sette EFTAs overvåkingsorgan ESA som vaktbikkje for Norge, Island og Liechtenstein. Men det har vist seg å være en nøtt å få til en ordning som både Norge og EU kan leve med, og som sikrer like vilkår på finansmarkedet i hele EØS.

På vent

Mens forhandlingene har pågått, er innføringen av en rekke EU-regler innen finans og bank satt på vent i Norge. Barnier understreker at det er i både Norges og EUs interesse at det indre markedet fungerer, og da må alle innføre og leve etter reglene.

– Det er riktig at dette har tatt langt tid, men denne regjeringen har forsert og intensivert arbeidet med å finne en løsning, mener Jensen.

– Vi har nå progresjon i samtalene med Kommisjonen, sier hun.