Fagmiljøer fra byggteknikk, bygningsvern og skade har sammen med håndverkere delt sine erfaringer og kommet med innspill til serien.

Gamle hus er godt bygget, men er ofte kalde. Mange kvier seg likevel for å gjøre ENØK-tiltak som for eksempel etterisolering i eldre bygningsmasse. Det oppleves som omfattende og kostbart, samtidig som risikoen for skader er høy. Bygg og Bevar har derfor tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt hvor man har sett på hva som lar seg gjennomføre på bygninger bygget før 1950. Prosjektets mål er å rydde opp i gjeldene råd og veiledninger basert på håndverkeres og forskernes erfaringer fra gamle hus, heter det i en pressemelding fra Bygg & Bevar.

Bygg og Bevar-prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF Byggforsk, Mycoteam, Riksantikvaren, Byggmesterforbundet og håndverkere med spisskompetanse på eldre bygninger.

 

Veslemøy Nestvold

- SINTEF Byggforsk ønsker å ha et aktivt samarbeid med bransjen og dette er et godt eksempel på et forum hvor man får gode diskusjoner og direkte tilbakemeldinger. Et slikt fora er en unik mulighet og viktig for videreutviklingen av vårt produkt, sier avdelingsleder for kunnskapsformidling i SINTEF Byggforsk, Veslemøy Nestvold.

Behov

Gjennom sitt arbeid dokumenterer Bygg og Bevar en stadig økende interesse i markedet for energieffektiviseringstiltak i den eldre bebyggelsen. Tilbakemeldinger viser at det hersker usikkerhet omkring valg av løsninger og produkter. Bevisstheten om skaderisikoen er økende, både i forhold til fukt og råte, men også i forhold til husets særpreg.

-Et viktig poeng er at håndverkere som til daglig møter problemstillingene får bidra med sine erfaringer til kunnskapsmaterialet. For mange råd er i dag tuftet på et teoretisk potensial for energisparing, det er husets premisser vi er opptatt av i denne sammenheng, sier leder for prosjektet Christer Stenby i Bygg og Bevar

Ett eksempel på usikkerheten som råder i dag, er huseieren som skulle etterisolere sin laftede bygning innvendig og fikk åtte ulike råd fra åtte ulike fagpersoner.

- Man kan aldri få en fullstendig oppskrift som kan brukes på alle hus fra samme periode, men ved å opplyse om viktige faremomenter og hvilke vurderinger som gjøres i hvert enkelt tilfelle kan man sikre et godt resultat. Det må tas hensyn til bruk, tidligere endringer og skader, klimatiske forhold mm, legger Stenby til

Risiko for skade

 

Christer Stenby

Energieffektiviseringstiltak kan medføre risiko for skader, og forringelse av bygningers estetiske og kulturhistoriske verdier. Dette gjelder særlig bygninger fra før 1950. Bygg reist før denne perioden skiller seg vesentlig fra senere perioder i forhold til konstruksjon, materialbruk og funksjonalitet. Energitiltak for disse byggene fordrer særlig kompetanse og kunnskap, både hos byggherre, prosjekterende og utførende.

SINTEF Byggforsk er en vesentlig kunnskapsleverandør til byggenæringen gjennom Byggforskserien. Det finnes anvisninger for etterisolering av konstruksjoner som yttervegger, tak og etasjeskillere utført i tre, mur og betong.

- Disse anvisningene brukt sammen med anvisningene om etterisolering av konstruksjoner, gir et godt grunnlag for å gjøre riktige tiltak for bygningen, sier Nestvold.

En vinn-vinn situasjon

Både forskning og erfaring viser at enkle tiltak som for eksempel tetting av ufrivillige luftlekkasjer kan gi god effekt uten at det trenger å bli verken kostbart og omfattende for huseier. Det er fullt mulig å gjøre ENØK-tiltak uten at man skader tekniske og estetiske kvaliteter.

- Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk er i stor grad fasiten for hvordan tiltak skal utføres for eiere, konsulenter og håndverkere. Det er få feil i disse anvisningene, men det er behov for utdypinger og presiseringer. Det viktigste vi har sett er behovet for forbedring av beskrivelsene av tekniske forundersøkelser og presisering av forutsetninger som må være til stede før man gjennomfører tiltak. Det er også et behov for mer utdypende formidling om vern og forvaltning av kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter, sier Marte Boro fra Riksantikvaren.

Byggmesterforbundet har vært representert i prosjektet ved fagkonsulent Jens Morten Søreide.

- Vi har satt pris på arbeidet med å oppdatere detaljer i Byggforskserien. Gode råd gir bransjen bedre muligheter for å ta riktige valg, og velge riktig utførelse ved etterisolering, sier Søreide.

- Byggmesterforbundet mener det er viktig at dette arbeidet ikke stopper opp her, men at initiativet og forslagene følges opp videre, tilføyer Søreide.

Viktig å se sammenhengene

-SINTEF Byggforsk er gjennom Byggforskseriens anvisninger en viktig kunnskapsleverandør av gode løsninger forrehabilitering, oppgradering og vedlikehold.. (gjentas over)Vi har nå startet revisjon av anvisningene for etterisolering av konstruksjoner. I dette arbeidet er resultatene fra samarbeidet med Bygg og Bevar viktig for oss. Sammen med resultatene fra flere forskningsprosjekt i SINTEF Byggforsk, danner det grunnlag for godt dokumenterte løsninger, understreker Nestvold.

Den første etterisoleringsanvisningen som revideres er om yttervegger i mur og betong, og den første anvisningen om etterisolering av murvegger, skal publiseres før sommerferien. Deretter følger etterisolering av yttervegger av betong etc. Byggforsk skal også i gang med revisjon av ventilasjonsanvisninger, blant annet for oppgradering eksisterende bygninger. Ventilasjon vil være et stadig viktigere element for bedre ENØK-tiltak.

- Det er viktig å huske på at ENØK-tiltak ikke bare er etterisolering. Vi tar derfor også med andre forhold rundt ENØK-tiltak og løsninger i våre anvisninger. Dette kan for eksempel være endrede fuktforhold i konstruksjonene som en følge av etterisolering. Her er det mange muligheter til å gjøre feil og det er derfor viktig å følge hele løsninger nøye dersom man ikke selv har fullstendig detaljkunnskap om temaet sier Nestvold.