Til nå har norske boliger blitt solgt uten krav til informasjon om boligens tekniske tilstand. Mange boligkjøperne har derfor fått seg ubehagelige overraskelser, skriver byrået Newswire i en pressemelding.

– Mellom 20 og 25 prosent av boligkjøperne oppdager feil eller mangler etter at de overtar boligen. I mange tilfeller er det snakk om skjulte fuktskader som gir råte og sopp, sier biolog og daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam.

Mange boligkjøp ender i konflikt, men skadene og manglene dreier seg om mer enn kroner og øre.

– For boligkjøperne føles det som å havne i en felle. Fukt eller sopp kan gi helseplager. Kjøper har ofte lånt maksimalt for å finansiere kjøpet og har ikke råd til å utbedre, men kan heller ikke selge fordi boligen har gått ned i verdi som følge av at skaden er oppdaget.

Lavere pris

Fra og med neste år får boligkjøperne mer informasjon om boligens tilstand. Da innfører Eiendomsmeglerforetakenes Forening nye regler for sine 670 medlemsbedrifter. Meglerne skal anbefale alle boligkjøpere å bruke en boligsalgsrapport som beskriver boligens tekniske stand.

– Med en slik rapport i hånden får boligkjøpere et bedre beslutningsgrunnlag. Får de vite at badet er råttent bak flisene, kan de gi lavere bud og sette av penger til nødvendige utbedringer. Dette vil nok redusere antall konflikter etter boligkjøp, sier Mohn Jenssen.

Mange boligselgere må belage seg på å få litt mindre for huset sitt.

– En bolig med et bad med en tilstandsgrad som krever rask utbedring, vil ha en lavere verdi. Det vil da ofte komme lavere bud på eiendommen, sier administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendomsmeglerforetakenes Forening.

Det er godt nytt for de som kjøper, mener Mohn Jenssen.

– Dersom prisen blir lavere, får kjøper en pris som i større grad stemmer overens med kvaliteten på boligen, sier Mohn Jenssen.

Ny standard

Den nye boligsalgsrapporten er tuftet på en ny standard, NS 3600, som bygge- og boligbransjen har utviklet. Den innholder 160 punkter takstmennene må undersøke.

– For å beskrive en komponent eller bygningsdel, brukes det fire tilstandsgrader (TG). TG0 betyr at det ikke er avvik, mens TG3 betyr stort avvik. Får et bad TG3, betyr det at det er fare for liv og helse, sier Mohn Jenssen.

Men Mohn Jenssen mener at noen av kravene kan slå skjevt ut.

– For eksempel kan tilstandsgraden på badet aldri bli høyere enn den dårligste komponenten. Finner takstmannen ødelagt innredning, vil ikke bare denne delen få TG3, men også hele badet, selv om det ellers oppfyller alle krav. Litt svertesopp i en flisfuge vil vi alltid finne, men badet bedømmes da til TG2. Det vil kunne skremme mange boligkjøpere. Det kan også oppfattes som at man roper «ulv, ulv», og rapporten kan miste sin seriøsitet.

Mange norske bad kommer til å få TG2, som betyr at komponenten er mer enn fem år gammel eller trenger oppgradering innen kort tid.

– Deler av den norske boligmassen er gammel, og mange bad vil derfor havne i denne kategorien, sier avdelingsleder Roy Malmo Nilsen i Anticimex.

Nilsen har sittet i takstlovutvalget og har jobbet med å få plass boligsalgsrapporten.

Har erfaring

Tilstandsrapporter er ikke helt ukjent i Norge. Stavanger, Trondheim og Vestfold har brukt ulike tilstandsrapporter i ti år.

– Erfaringene fra disse stedene viser at slike rapporter ikke har påvirket prisen negativt. Folk er opptatt av mange andre forhold, som utsikt og beliggenhet, sier Nilsen.

– Men folk flest får nå informasjon om hva de kjøper. Standarden krever at takstmannen opplyser hvorfor bygningsdelen har fått lav tilstandgrad og hva slags utbedringer som er nødvendige. Da kan folk forberede seg på en eventuell oppussingsjobb. Det blir tryggere å kjøpe bolig, sier Mohn Jenssen.