Nå lover finansminister Siv Jensen (Frp) å utrede hvordan skatte- og avgiftsendringene slår ut i praksis når gårdsbruk overføres til neste generasjon. Endringer som kan bety at arvemottakere av gårdsbruk og enkeltmannsbedrifter får høyere skattetrykk, kan bli reversert i forbindelse med revideringen av statsbudsjettet, understreker Jensen overfor NTB.
Samtidig som arveavgiften ble vedtatt fjernet, ble det nemlig også gjort endringer i avskrivningsreglene som kan medføre en betydelig ekstra skattebelastning for den som arver både gårdsbruk og enkeltmannsbedrifter.
– Vi skal gjennomgå alle sider ved dette skatte- og avgiftssystemet, også konsekvensene av nye avskrivningsregler. Men det blir til sjuende og sist det samlede skattetrykket som avgjør. Denne regjeringen gir skattelettelser, ikke skjerpelser, sier hun.
Vedum: – Utred først
Nettopp faren for utilsiktede skatteskjerpelser for enkelte ved generasjonsskifter, er grunnen til at Kristelig Folkeparti og Venstre har fått regjeringen med på en avtale om å utrede hvordan endringene som er vedtatt, slår ut i praksis for landbruket.
Denne nokså utradisjonelle framgangsmåten fikk opposisjonspartiene til å ta en lettere sarkastisk tone da Stortinget debatterte interpellasjonen til Marianne Marthinsen (Ap) tirsdag.
– Regjeringen har jo innført en helt ny praksis. Først vedtar den, for så å utrede konsekvensene etterpå. Et godt råd fra et gammelt regjeringsmedlem er å utrede først, og så vedta, sa Senterparti-nestleder Trygve Slagsvold Vedum.
Norges Bondelag har beregnet at bønder som arver gårdsbruk kan bli påført en ekstra skattebelastning på opptil en halv million kroner i forhold til nivået før fjerningen av arveavgiften. Totalt kan næringen få et ekstra skattetrykk på opptil en milliard kroner, ifølge organisasjonen.
Går motsatt vei
Landbrukspolitisk talsmann Knut Storberget i Arbeiderpartiet konkluderte for sin del med at regjeringen har gjort det mer lukrativt å forlate næringen enn å gå inn i den.
– Det var et mantra for regjeringen, og spesielt for landbruksministeren, å skape optimisme og nyrekruttering til landbruket, men med disse endringene går regjeringen i motsatt retning, sa han i debatten med finansminister Siv Jensen (Frp) tirsdag.
Regjeringen tviler på tallene til Bondelaget. Marianne Marthinsen vedgikk at hun ikke umiddelbart kunne gå god for tallene, men poengterte at hennes anliggende var prinsippet, ikke nødvendigvis pengene. Og hun er kritisk til at regjeringen vil gjennomgå konsekvensene for landbruket, men ikke for opptil 220.000 enkeltmannsforetak, ifølge Bedriftsforbundet tall.
– Jeg lurer på hva regjeringen mener er den prinsipielle forskjellen på en bonde og en drosjesjåfør, sier hun.