Norske bedrifter uten kriseberedskap

Det viser en undersøkelse som er gjennomført av MMI Univero for Emmentor Norge A/S og nyhetsbladet Mandag Morgen. I alt er 636 ledere i norske mellomstore og store private og offentlige virksomheter spurt om deres erfaringer med krisesituasjoner, hvordan de ser på risikobildet fremover og hvilke risikokilder som vil påvirke virksomheten de neste to til tre år. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 9. til 13. mai. «Kan aldri skje her» Legionella-utbrudd, Tine-sak og smøring på Vinmonopolet til tross, norske ledere tror ikke deres virksomhet kan rammes av en krise. Og siden kriser ikke kommer til å ramme dem, er det heller ikke noen grunn til å ha kriseplaner eller øvelser. Det er liten grunn til å investere noe særlig i beredskap, går det fram av undersøkelsen. Mandag Morgen viser i en kommentar til de store virkninger en krise kan ha for bedrifter som ikke er forberedt. En gjennomgang av den såkalte Dent-O-Sept-saken viser at bedriften Snøgg Industrier allerede har fått store merker av skandalen som oppsto da det viste seg at en munnpensel bedriften produserte var infisert med en farlig bakterie. Bedriften er etterforsket og saken henlagt, men 287 erstatningskrav fra pårørende etter døde eller skadde mennesker ligger og venter. Bedre i det offentlige Mentalt blir man aldri ferdig med en sånn sak. Den sitter i resten av livet, sier daglig leder i Snøgg Industrier, Kristian Fossheim, til Mandag Morgen. I alt 71 pasienter ved 27 sykehus døde etter å ha brukt den infiserte munnpenselen. Men undersøkelsen viser at det i privat virksomhet fortsatt er liten tro på at man kan bli rammet av en krise. Det er et stort sprik mellom privat og offentlig virksomhet når det gjelder krisebevissthet og beredskap. I tillegg til at ledere i det offentlige oppgir at de allerede har en mer utviklet kriseberedskap enn private, er det også større vilje i offentlig sektor til å øke beredskapen, går det fram av undersøkelsen. Dette er tilfelle til tross for at konsekvensene av en krise kan bli mye større for private bedrifter og i verste fall velte dem, skriver Mandag Morgen.