Kjøpesentra en arkitektonisk katastrofe?

Kjøpesentre kan være norsk hverdagsarkitektur på sitt verste, og norske kommuner mangler politisk vilje, kunnskap og evne til å forstå konsekvensen av slike etableringer,sier Morten Ragnøy Ednes i Norsk Form.

I en kronikk i lørdagens Aftenposten tar prosjektlederen for byutvikling i Norsk Form et kraftig oppgjør med utviklingen av kjøpesentre her til lands.

Han viser blant annet til Brotorvet kjøpesenter ved E-18 i Bamble i Telemark, som han mener er et skrekkens eksempel på hvor enkelt man kan ødelegge et sted bare man har ambisjoner nok.

Mange grelle eksempel

- Dette er det grelleste eksemplet jeg har sett, dessverre er ikke dette unntaket. Det finnes svært mange sentere som ødelegger steder på grunn av at de simpelthen ikke ser ut. Kjøpesentre har ofte lukkede fasader, limt igjen med store logoer og reklameplakater og omringet av store parkeringsarealer. Det er disse sentrenes vesen, de gir ikke noe tilbake til stedet rundt, sier Ragnøy Ednes.

Han mener skylden hverken ligger hos arkitektene eller planleggerne, men fraværet av styrende lokalpolitikk.

Poliikerne et offer

- Det at ingen myndigheter greier å gripe inn, tyder på at de innsigelsesmulighetene som finnes ikke er tatt i bruk. Politikerne er oftest et offer for hastverk og dårlig arbeidskapasitet. Vi i Norsk Form er opptatt av hverdagsarkitektur, som handler om forholdet fysiske rom og sosiale rom: Folk skal ha det all right rundt seg. Det betyr ikke at alt skal se ut som Operaen, men det må føles bra å være der, boforholdene til folk må ikke ødelegges av arkitekturen. Det mener jeg har skjedd i tilfellet Brotorvet, sier han.

Ambisiøse utbyggere må også ta sin del av skylden for at det gror opp store stygge bokser, som Ragnøy Ednes kaller kjøpesentrene.

Aftenposten følger opp

Aftenposten følger opp med en stor artikkel hvor man også ser på andre kjøpesentra rundt om i landet. I denne reportasjen blir også sjefredaktør Per Helge Pedersen i Byggeindustrien intervjuet.

- Vi ser det i USA og det vil skje her også: Folk er blitt mer velbeslåtte og søker tilbake til det spesielle, som de små spesialforretningene. Sentrene må gjøres mer eksklusive og attraktive, og ikke bare stappe inn 150 butikker ukritisk. Mathallen i Oslo er et godt eksempel på man vil kan skape med en god miks, sier han til avisen. Han tror det vil komme flere slike tilbud– og det raskt.

- Men hvorfor har det gått så galt så mange steder?

- Det har vært usedvanlig lett å få igjennom byggeprosjektene. Små steder har tenkt «Vi må berge byen vår» og har trodd at det gjøres med å bygge store sentre slik at folk ikke skal reise til nabobyen for å handle.

Mange mener at Stathelle har et skrekk-eksempel av en utbygging av et kjøpesenter.

- Stathelle har en vakker trehusrekke, og så kommer det en kolossal vegg, et hav av en vegg bak som bryter totalt med bebyggelsen. Jeg tror Stathelle i Telemark er det verste eksempelet.

Redaktøren er enig med Peter Butenschøn (som også er intervjuet) om at Kristiansund er ett av få steder der man har fått til en flott løsning.

- Storkaia Brygge er et fantastisk eksempel. Der har man tatt vare på etterkrigsarkitekturen og den gamle silhuetten står fortsatt med senteret bak, sier han.

Les hele artikkelen i Aftenposten her:

http://www.aftenposten.no/kultur/Kaller-kjopesentre-en-stygg-boks-7123187.html

 

Les mer om Brotorvet senter i Byggeindustriens Prosjektoversikt:

http://www.bygg.no/prosjekter/brotorvet-senter