Konstituert direktør for divisjon drift- og vedlikehold i Statens vegvesen, Stein Jonny Johansen. Foto: Sindre Sverdrup Strand

Vegvesen-budsjettet for 2020 er dårlig nytt for asfaltbransjen

Konstituert direktør for divisjon drift- og vedlikehold i Statens vegvesen, Stein Jonny Johansen, hadde ikke bare gode nyheter å dele da han møtte entreprenører og produsenter på Asfaltdagen 2020.

Stein Jonny Johansen skulle gi asfaltbransjen svar på hva slags endringer de må forberede seg på etter regionreformen og fylkeskommunenes overtakelse av ansvaret for norske fylkesveier. For både de utførende og for Statens vegvesen betyr reformen endringer.

– Vi er avhengige av årlige budsjetter, og de endres. Det som vi er spent på, er om de årlige budsjettene vil være på et akseptabelt nivå i årene fremover. Hva vil man satse på? Utvikling av nye prosjekter eller på drift og vedlikehold? Nå har vi fått et budsjett for 2020, og det er for så vidt ikke positivt for asfaltbransjen, sa Johansen fra konferansescenen på Radisson Blu Scandinavia Hotel i Oslo.

Til Byggeindustrien utdyper han bekymringene sine.

– Budsjettrammen totalt er for så vidt bra, men vi ser at vi får noen utfordringer med kostnadene i nye driftskontrakter og tunneloppgradering. Når kostnadene går opp, er vedlikeholdet den eneste plassen å hente pengene fra. Vi har ikke tallene klare ennå, men vi er bekymret for om vedlikeholdsinnsatsen i 2020 blir god nok, sier han.

Mindre asfalt, flere byggherrer

Johansen frykter at det blir lagt mindre ny asfalt på veiene i 2020 enn hva som ble lagt året før.

– 2019 var et brukbart år, men det er veldig sannsynlig at det blir mindre asfalt i år. Det ser sånn ut, bekrefter han.

Bransjen må også belage seg på et mer komplisert marked i årene som kommer etter regionreformen, advarer Johansen.

– Vi har sams kontrakter på driften, men asfaltkontraktene blir stort sett nye. Det asfaltbedriftene vil merke på kroppen er at de vil få tolv byggherrer å forholde seg til der de før hadde én. Disse byggherrene vil være litt ulike, og det må bedriftene vite om, sier Johansen.

Høyt tempo for lav temperatur

Omtrent 260 deltakere var samlet da Asfaltdagen 2020 gikk av stabelen torsdag. Styreleder i Norsk Asfaltforening, Thor Asbjørn Lunaas, forteller at det har skjedd mye, og det vil fortsette å skje mye i bransjen.

Styreleder i Norsk Asfaltforening, Thor Asbjørn Lunaas. Foto: Sindre Sverdrup Strand

– Utforming av kontraktene, bærekraft og klimautslipp og asfaltdekkenes levetid er ting som det er stor interesse for. Vi må hele tiden ha fokus på å dyrke faget og kvaliteten på asfalt. Det jobbes tungt i bransjen, og man går over til å fokusere mer på det ferdige produktet, og ikke så detaljerte beskrivelser. Det er en vridning mot funksjonskrav og egenskapsbaserte krav, forteller Lunaas.

Utviklingen er velkommen for bransjen, som i større grad kan legge frem sine egne løsninger for sammensetning og utlegging av asfalten.

En utvikling som har skutt fart de siste årene, er bruken av lavtemperaturasfalt.

– Jeg har ikke tallene helt nøyaktig, men i 2019 tror jeg omtrent 30 prosent av all asfalt som ble lagt i Norge var lavtemperaturasfalt, opp fra omtrent 20 prosent i 2018. Vi ønsker å bidra til at dette blir det naturlige valget, sier Lunaas.

Veidekke Industri er en aktør som har satset tungt på lavtemperaturasfalt, og kvalitetssjef for asfalt Geir Lange i Veidekke forteller at de i løpet av de siste årene har gjort store sprang innen å løfte lavtemperaturproduksjonen.

– I 2018 hadde vi omtrent 25 prosent lavtemperaturasfalt i produksjonen. I fjor hadde vi 34 prosent, og i år skal vi over 40 prosent. Det skal vi klare, slår han fast.

Thor Asbjørn Lunaas mener asfaltbransjen, i likhet med resten av byggenæringen, er godt forberedt for å ta nye utfordringer for å få ned bransjens negative miljøfotavtrykk.

– Entreprenørene er fremoverlente og har strategier for å halvere utslippene frem mot 2030. Det er viktig at de store byggherrene også er med og bidrar. Det må slippes litt opp på ting som har vært fast tidligere. Man må være åpen for nye kontraktsformer, nye massetyper og nye råvarer. Sånne ting vil bli viktig fremover, sier Lunaas.

Selv om den tekniske utviklingen i bransjen er god, advarer Lunaas samtidig mot utviklingen han ser i tildelinger inn i det nye året.

– På langt sikt, hvis den lave tildelingen fortsetter, vil det føre til at dekketilstanden forverrer seg. Vi har hatt en forbedring nå, men hvis det ikke blir mer fremover, tror jeg det vil føre til at dekkene blir dårligere, sier han.