Les Byggeindustrien digitalt
Statsbygg-sjef Harald Vaagaasar Nikolaisen mener det går et markant skille mellom utfordringene byggenæringen har med innleid arbeidskraft og useriøsitet, og det at Statsbygg i enkelte prosjekter har bemannet sine prosjektorganisjoner med over halvparten innleide konsulenter.
– Jeg synes kortene blir blandet i en viktig debatt og forstår ikke hva BNL mener når de bruker et ord som «supervisors». Det blir for meg helt feil å blande inn den norske tillitsmodellen i dette. Dette handler om noe annet, sier Statsbygg-sjef Harald V. Nikolaisen til Byggeindustrien.
Nærmer seg halv milliard
Bakgrunnen for kritikken er at Byggeindustrien de siste dagene har fortalt om konsulentregningene som har vokst seg større år for år på to av statens største byggeprosjekter, Campus Ås og Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum.
Konsulentregningen har over flere år kommet opp i 423,5 millioner kroner for de to prosjektene samlet, og innleieandelen ligger langt over det som er Statsbyggs egne uttalte mål.
Totalt er 59 prosent av prosjektorganisasjonen på Campus Ås innleide konsulenter, mens halvparten av Statsbyggs prosjektorganisasjonen på nasjonalmuseet er innleide – blant dem de to øverste lederne.
– Ikke ute av kontroll
Harald V. Nikolaisen skulle gjerne sett at både innleieandelen og kostnadene var lavere, men avviser at konsulentbruken på de to milliardprosjektene er ute av kontroll.
– Vi har et mål som profesjonell flergangsbyggherre å ha en miks av 80 prosent egne ansatte og 20 prosent innleide i vår organisasjon. Vi mener det gir en sunn balanse, for da har vi mulighet til å ta unna topper og hente inn spisskompetanse der det er nødvendig, sier han.
Ifølge Statsbygg-sjefen er ikke andelen på Campus Ås og Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum representativt for resten av prosjektporteføljen.
– I dag viser våre målinger at vi samlet sett ligger rett under 20 prosent i Statsbygg, og det er vi fornøyde med. Men så finnes det noen prosjekter, blant annet Campus Ås og PNN, der det er ganske store skjevheter, sier Nikolaisen.
Stort kontrollbehov
Han sier en av årsakene til at nettopp disse to prosjektene skiller seg ut, er at det dreier seg om store milliardutbygginger med mange sidestilte utførelsesentrepriser.
– Det generer et stort kontrollbehov fra vår side som er med å prege denne type prosjekter i stor grad. Modellen krever en større byggherreorganisasjon som må gå lenger ned i «puddingen» for å utøve nødvendig kontroll. Konsekvensen er at vi må knytte til oss mange ressurser, og det har gitt ekstra skeive utslag på Campus Ås og på PNN, sier Nikolaisen.
– Betyr det at du med fasit i hånd ville valgt en annen entreprisemodell for disse to prosjektene i dag?
– Det blir et hypotetisk spørsmål. Da vi la kontraktstrategiene for disse prosjektene, så var ikke markedet klar for totalentrepriser eller andre alternative modeller som ville passet prosjekter av denne størrelsen. Leverandørdialogen vi hadde på den tida, var sånn at vi landet på at sidestilte utførelsesentrepriser var det beste akkurat da. Men det har skjedd mye i bransjen på disse syv årene, og det er også grunnen til at vi nå har valgt å gå for store totalentrepriser med samhandling i regjeringskvartalet. Vi mener markedet har modnet, sier Nikolaisen.
Forventer bedre utvikling i regjeringskvartalet
Han er overbevist om at behovet for innleide konsulenter i prosjektorganisasjonen på utbyggingen av nytt regjeringskvartal dermed vil bli lavere enn det som har vært tilfellet på både Campus Ås og på nasjonalmuseet.
Tall Byggeindustrien har fått innsyn i tyder også på at kostnadene for innleide konsulenter i startfasen av prosjektet har vært mye lavere enn hva som var tilfellet på de to andre gigantutbyggingene.
Vokser også i regjeringskvartalet
Likevel peker også kostnadspilene bratt opp i dette prosjektet.
I 2016 var konsulentutgiftene i regjeringskvartalet på beskjedne 2,125 millioner kroner (inkludert moms), mens det i 2018 var vokst til 9,875 millioner.
– Jeg er helt overbevist om at konsulentbehovet i regjeringskvartalet vil ende opp på et lavere nivå enn det vi har sett i de to andre omtalte prosjektene. Totalentreprisemodellen vil gi mindre kontrollbehov fra byggherresiden, færre grensesnitt å ta hensyn til og mindre verifikasjonsarbeid. Årsaken til veksten i konsulentbruk på dette prosjektet sammenfaller med en opptrapping av ansatte i prosjektet, sier Nikolaisen.