Splid blant regjeringspartiene om elektrifisering

– Jeg vil gjerne nå klimamålene. Vi må likevel ta tak i dette dilemmaet, og det er det ingen som gjør, sier Marit Arnstad til Klassekampen.

Elektrifisering av sokkelen innebærer å erstatte gassturbinene som forsyner oljeplattformer med strøm, med kraft fra land. Hensikten er å kutte norske utslipp og slik nå regjeringens klimamål. Olje- og gassproduksjon står for cirka 30 prosent av Norges CO2-utslipp.

Arnstad sier hun er for å elektrifisere sokkelen, men at det bør skje med havvind.

– Dilemmaet da er om vi klarer det innen 2030. Hvor mye havvind klarer vi å bygge på bare sju år? spør hun.

Har global klimaeffekt

I dag er det 16 felt som har eller har vedtatt å ta i bruk kraft fra land. Disse dekker til sammen rundt 45 prosent av norsk olje- og gassproduksjon.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) gjentar på sin side at oljeindustrien skal kutte 50 prosent av sine utslipp til 2030.

– For å klare det skal vi veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk. Løsningen innebærer i mange tilfeller kraft fra land, sier han til Klassekampen.

Han slår videre fast at å elektrifisere sokkelen vil ha en global klimaeffekt, selv om mange påstår det motsatte.

Ifølge Norwea – Norsk Vindkraftforening vil elektrifiseringen kreve om lag 10 prosent av Norges samlede kraftforbruk.

Neppe klimaeffekt

Tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen, som jobbet som energiøkonom i Statistisk sentralbyrå i 15 år, er svært skeptisk til elektrifisering.

– Jeg forstår tankegangen, men jeg setter store spørsmålstegn ved å bruke strøm fra land til å utvinne olje. Elektrifisering av sokkelen har neppe noe klimaeffekt, og det er dyrt. Det øker etterspørselen etter kraft, og bidrar til høyere strømpriser på fastlandet, sier han til Europower.

I energimeldingen, som kom i fjor sommer, heter det at klimaeffekten av å elektrifisering må forventes å være begrenset.

«Kraft fra land reduserer utslippene fra norsk sokkel. Effektene på utslippene på kort og lang sikt på europeisk og globalt nivå er mer usikre», står det i stortingsmeldingen.