Les Byggeindustrien digitalt
Rapporten omtales denne uken i en pressemelding fra industrikonsernet Feiring, som har bidratt i arbeidet med rapporten.
I gjennomsnitt forbruker hver nordmann omtrent 15 tonn pukk og grus hvert eneste år. Det tilsvarer mer enn et fullt lastebillass per person. Mye av massene kunne vært gjenbrukt i andre byggeprosjekter, men manglende oversikt hindrer gjenbruk. Det kommer frem i SINTEF-rapporten «Sirkulær masseforvaltning. Materialstrømsanalyse av overskuddsmasser fra bygg- og anleggsnæringen»
Rapporten er en del av et forskningssamarbeid mellom SINTEF, Feiring, Fremby og Norges Geologiske undersøkelse (NGU), med støtte fra Forskningsrådet.
– Utfordringen i dag er at grunnundersøkelsene som gjøres i planleggingsfasen, ikke samles i et felles tilgjengelig arkiv, men blir liggende hos den enkelte byggherre for alltid. Hadde all dataen blitt samlet i en offentlig database som var tilgjengelig for alle parter i bransjen, ville vi oppnådd en mer effektiv ressursutnyttelse, sier Fredrik Hausmann, prosjektleder for forskningsprosjektet.
I rapporten peker man på behovet for bedre massehåndteringsplaner i kommunene, med areal avsatt til massemottak og midlertidig lagring frem til gjenbruk, som mulige løsninger.
Nasjonalt anbefales det å etablere en felles oversikt over uttatte masser, med obligatorisk innrapportering av geologisk informasjon.
– I dag foreligger det ingen oversikt over hvor mye masser som tas ut i ulike bygge- og anleggsprosjekter. Dette er masser som har stor verdi og/eller kan gjenbrukes til andre formål. En nasjonal oversikt over uttak av masser er derfor avgjørende, sier Torun Rise ved SINTEF. Hun er en del av prosjektgruppen, og har vært redaktør for rapporten, heter det i pressemeldingen fra Feiring.
Ifølge pressemeldingen blir under halvparten av massene som tas ut fra byggeplasser i Norge brukt på nytt, og dette er på bunnivå i Europeisk målestokk. Kun Slovakia og Kypros gjenbruker mindre enn Norge. I motsatt ende av skalaen finner man Nederland, som gjenbruker 99,8 prosent av alle sine masser.
– Det er åpenbart at Nederland har økonomiske insentiv som dytter dem i retning av mer gjenbruk. Men samtidig gjør de mye vi kan lære av, som blant annet et nasjonalt undergrunnsregister der kommuner, provinser og offentlige etater er pålagt å legge inn alle relevante undergrunnsdata i. Dette er noe vi også ønsker oss i Norge, sier Fredrik Hausmann.
Prosjektgruppen bak rapporten har kommet med seks konkrete anbefalinger for å få bedre kontroll over massene, og øke gjenbruket.
Anbefalinger for økt gjenbruk av masser
1 Systemperspektivet (Nasjonalt politisk nivå):
Økt ombruk må bli en del av fremtiden. Det må stilles krav til regionale massehåndteringsplaner, økt tilgang på masseuttak og mottak lokalt slik at transportdistanser kan reduseres samt styring av incentiver for god ressursutnyttelse.
2 Etablering av nasjonal kunnskapsbase undergrunn (direktoratsnivå):
Det må etableres en felles nasjonal kunnskapsdatabase med obligatorisk innrapportering av geologisk informasjon, både fra offentlige og private aktører. Den må være offentlig forvaltet, med åpne data, som i bl.a. Nederland.
3 Ressurssikring og bærekraftig ressursutnyttelse (lokalpolitisk og byggherrenivå):
Sørge for tilgang til og beskrivelse av riktige masser til riktig formål. I dette ligger også økt bevisstgjøring knyttet til behovet for byggematerialer, i tillegg til hvilke krav som settes til masser innenfor ulike bruksområder.
4 Tilrettelegging av markedet for sirkulær masseforvaltning (byggherre- og regionnivå):
Tilgjengeliggjøre relevante data over framtidige (planlagte) masser som vil oppstå og knytte disse opp mot materialbehovet i et område.
5 Statistikk og data over fullført uttak (Direktoratsnivå):
Både for planlegging av neste prosjekt og måling og læring etter de foregående.
6 Informasjonsinfrastruktur for bærekraftig ressursbruk (Direktoratsnivå):
Det bør etableres en nasjonal informasjonsinfrastruktur for bærekraftig ressursbruk som kobler forvaltning av ressurser i undergrunnen mot planlegging og forvaltning av arealer og materialer i det bygde miljø.