Les Byggeindustrien digitalt
Tirsdag la Røsland fram planene for satsing på pleie og omsorg i hovedstaden.
I løpet av de neste fire årene skal det pusses opp og bygges nye sykehjemsplasser for 5,5 milliarder kroner. I tillegg planlegges større prosjekter innen velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering.
Det sittende byrådet med Høyre, KrF og Venstre mener det er fullt mulig å bygge ut eldreomsorgen uten å introduseres eiendomsskatt, slik Arbeiderpartiet har gått inn for.
Flere unge osloboere
Deler av forklaringen ligger i at Oslo er en by i vekst med en ung befolkning.
– Oslo er den raskest voksende hovedstaden i Europa. Vi får flere innbyggere i arbeidsfør alder, og det betyr økte skatteinntekter. Vi retter innsatsen mot prioriterte områder som omsorg, sier Røsland til NTB.
Byrådslederen vil også fortsette å selge unna verdier som kommunen eier. Eiendommer, aksjer og annet skal bidra til å sikre at det blir nok til investeringer. I tillegg tar kommunen opp lån.
– Vi har et veldig godt utgangspunkt. I en periode da folketallsveksten ikke var så høy, holdt man igjen på investeringene. Det gjør at vi har en lav gjeldsgrad på 39 prosent, og nå har vi et stort handlingsrom til å foreta investeringer når folketallet vokser, sier Røsland.
Stor økning om ti år
De tre byrådspartiene mener de er godt i gang med forberedelsene til at byen skal kunne ta seg av flere eldre. De store årskullene med folk over 80 kommer ikke før i 2024-2025. Det er først og fremst denne aldersgruppen som får behov for sykehjemsplasser, påpekte eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) da hun presenterte planene.
Kvalbein og byrådskollegene Røsland og Venstres Guri Melby la fram åtte satsingsområder innen eldreomsorgen i de neste fire årene. De skal gjøre Oslo til en foregangsby for kvalitet i eldreomsorgen, mener de tre.
– Fremtidens eldreomsorg handler ikke bare om hvor mye penger man bevilger til sykehjemsplasser, men vel så mye om hvordan vi organiserer tjenestene og innholdet i dem, sier Røsland.
To nye sykehjem
De tre partiene planlegger å bygge to nye sykehjem med 300 plasser, pusse opp 1.400 sykehjemsplasser og bygge 1.500 nye plasser i det som kalles omsorg +. Dette er leiligheter, men de har døgnbemanning på stedet som kan bistå ved behov Man kan også spise måltider sammen.
Hva som ventes av økning i antall ansatte innen pleie og omsorg, har Røsland ikke regnet på, men han understreker at det er tatt høyde for driftsutgifter i utkastet til omsorgssatsingen.
Velferdsteknologi blir også stadig viktigere i eldreomsorgen, og er et satsingsområde. Medisindispensere, blodtrykksmålere man kan bruke selv, digitale trygghetsalarmer og kontakt med hjemmetjenesten via nettbrett er noen eksempler. Kvalbein sier dette kan hjelpe flere til å bo hjemme, noe mange eldre selv ønsker.