Regjeringen lover taktskifte i EU-samarbeidet

Sammen med næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) redegjorde han fredag for endringene.

– Dette er den største omleggingen i måten vi arbeider med EØS-saker på siden 1994, altså siden EØS ble til, sa Eide.

Bakteppet er et endret geopolitisk bilde og en farligere og mer krevende verden.

– Dagens prosess for innlemmelse av regelverk i EØS-avtalen ivaretar ikke norske interesser og behov godt nok. Vi får ikke utnyttet det reelle handlingsrommet godt nok, og vi utvikler et unødvendig stort etterslep, sier Eide.

Starte tidligere

Endringene omfatter fire hovedgrep: Tidligere innsats, tydeligere prioriteringer, mer effektivitet i forvaltningen og mer digitalisering.

Det viktigste er en ny mekanisme som framtvinger at arbeidet starter når en rettsregel er under utarbeiding, ikke først når den er ferdig vedtatt i EU, slik det fungerer i dag.

Hensikten er blant annet å få ned det mye omtalte etterslepet, altså EU-rettsakter som er EØS-relevante, men som ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

– Til nå har man begynt å snakke om eventuelle tilpasninger på et tidspunkt hvor EU-prosessene for lengst er over, og hvor man har minst mulig innflytelse på å gjøre endringer fordi EU da er ferdig. Det er veldig mye smartere å komme inn på et tidlig tidspunkt, forklarer Eide.

– EØS-avtalen er 33 år. Er det ikke en smule seint å tenke at man bør komme tidligere inn i prosessen?

– Jo. Det burde ha blitt gjort før, men jeg er glad for at vi gjør det nå, sier Eide.

Vedum: – Lite selvtillit

Næringslivet har lenge etterspurt tidligere innsats på EØS-området, og reaksjonene derfra er entydig positive.

– Dette vil kunne bidra til å redusere konkurransehindre for norske bedrifter, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB og viser til at 400.000 arbeidsplasser er knyttet til norsk eksport til EU.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er ikke like positiv.

– Arbeiderpartiet viser for lite selvtillit på vegne av Norge. Reservasjonsretten blir ikke en gang nevnt når de vil fornye arbeidet med EØS-avtalen, sier han.

– Vi skal ha markedsadgang for bedriftene våre, men denne måten å jobbe med EØS-avtalen på gjør at den griper inn på områder langt utover handel, legger han til.

Det første regjeringen burde gjøre overfor EU, er å ta kontroll over strømeksporten, mener Vedum.

– At vi har fått europeiske strømpriser i Norge, er i ferd med å knekke norske bedrifter, sier han.

EU kan bli strengere

Etter at Island nylig sa nei til å gjenoppta sin EU-søknad, har flere analytikere spådd at EU vil bli strengere i å sikre at EØS-landene oppfyller sine forpliktelser, det vil si innfører relevant regelverk så fort som mulig.

– Er dette grunnen til at dere kommer med dette nå?

– Dette arbeidet startet før folkeavstemningen på Island. Men vi må huske på at EØS-avtalen er viktigere for oss enn den er for EU. Vi trenger å være en del av det indre markedet, sier Eide.

(©NTB)