Podkast: Streik i byggenæringen – hva skjer nå?

Hvordan påvirker streiken i byggenæringen aktørene? Og hvilke konsekvenser kan det få å bli stemplet som en streikebryter?

Det er noen av spørsmålene som advokat og leder for Grettes arbeidslivsavdeling, Thorkil H. Aschehoug, svarer på i den siste episoden av podkasten Byggeplassen der streik er tema.

• Her kan du høre hele episoden.
  

– Man tenker jo på streikebryteri som noe forhistorisk, men det er et fenomen som lever i beste velgående. Det å begå streikebryteri, for eksempel som enkeltperson, er det ikke noe lovforbud mot. Men det er sett på som veldig umoralsk og illojalt, faktisk så illojalt at mellom partene i arbeidslivet, så er det ofte tatt inn bestemmelser at etter en streik kan ansatte nekte å jobbe med andre ansatte som under streiken viste såkalt «utilbørlig opptreden». Streikebryteri er en type utilbørlig opptreden, sier Aschehoug i podkasten.

– Er det noen eksempler på akkurat det?

– Jeg kjenner ikke så godt til det, det må jeg innrømme. Vi skal nok noen år og tiår tilbake. Men det vi har eksempler på, er når ansatte i en bedrift for eksempel har gått inn for å hjelpe en streikerammet bedrift, så går fagforeningene som står bak streiken inn og blokkerer den andre bedriften som har sendt ansatte og gjør det man anser som streikebryteri. Det er lovlig blokade, så lenge man snakker om en type streikebryteri.

Han legger til at selv om ikke streikebryteri er ulovlig, så blir det gjerne sett på som umoralsk mellom partene i arbeidslivet.

– Og så har det også en omdømmeside. Det å trå feil her, det er krevende, sier Aschehoug.

– Hvordan lever man med streikebryteri etter streiken? Det står vel kanskje ikke noe om i jussen?

– Hvis du er blitt uriktig kalt streikebryter, så er det så alvorlig at du kan faktisk kreve erstatning for ærekrenkelse, sier Aschehoug og viser til eksempler der det har skjedd.

I podkasten snakker Aschehoug også om konsekvensene en streik kan få for aktørene i byggenæringen.

– Det får store følgekonsekvenser for alle. Jeg skal ikke si så mye om det rent kontraktsrettslige, men det er klart at det å bli rammet av streik er jo gjerne skoleeksempelet på det vi kaller force majeure som enhver kontrakt med respekt for seg selv gjerne nevner som en unnskyldende grunn til å ikke kunne levere etter kontrakten, sier Torkil Aschehoug i podkasten.