Innlegg: Beredskap må bygges inn før krisen kommer

Når fagmiljøet samles i Trondheim til Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelses (FSTL) årskonferanse for å diskutere sikkerhet, beredskap og sykehusenes rolle i totalforsvaret, bør ett spørsmål stå sentralt. Har sykehusene de tekniske forutsetningene som kreves for å fungere under press?

Helseberedskap forbindes gjerne med personell, behandlingskapasitet, legemidler og pasientflyt. Sykehusets operative evne bygger samtidig på at bygget og kritisk infrastruktur fungerer.

Strømforsyning, vann, ventilasjon, medisinske gasser, digitale systemer og fysisk sikring kan oppfattes som tekniske støttefunksjoner i hverdagen. Sykehusets kliniske evne hviler på at denne infrastrukturen fungerer stabilt når de ordinære forutsetningene faller bort.

Når hele systemet settes på prøve

Reservekapasitet, alternative leveranser og planer for bestemte hendelser er viktige deler av beredskapen. Den avgjørende testen kommer når flere forhold påvirkes samtidig, og situasjonen varer over tid.

Da handler det om sykehusets evne til å opprettholde de viktigste funksjonene. Bygg, teknologi, drift, kompetanse og forsyningslinjer må fungere i samspill.

En enkelt løsning kan fungere godt, mens den samlede utholdenheten begrenses av tilgang på kompetanse, varer eller eksterne tjenester. Evnen til å håndtere en krevende situasjon avhenger av at kritiske funksjoner kan prioriteres, opprettholdes og gjenopprettes.

Må inn fra starten

Dette er særlig relevant i nye sykehusprosjekter. Tidlige valg påvirker byggets funksjon, drift og beredskap i mange tiår.

Nye Aker er ett aktuelt eksempel på et stort helsebyggprosjekt der beslutninger i planlegging og gjennomføring vil få betydning for byggets evne til å fungere under ekstraordinære forhold. Slike prosjekter gir en verdifull mulighet til å bygge god beredskap inn fra starten.

Beredskap bør ligge til grunn når løsninger velges, funksjoner plasseres og ansvar fordeles. Det gjelder tekniske anlegg, driftsmodell, tilgjengelig kompetanse og håndteringen av leverandøravhengigheter.

Tidlig planlegging gir bedre forutsetninger for helhetlige løsninger enn tiltak som må tilpasses etter at systemene er etablert og driften er i gang.

Et ansvar gjennom hele byggets levetid

Et sykehus utvikler seg gjennom hele levetiden. Utstyr fornyes, digitale løsninger tas i bruk, aktivitet flyttes, arealer får nye funksjoner og ansvar endrer seg. Over tid kan slike endringer påvirke hvordan sykehuset fungerer i en krevende situasjon.

Derfor må beredskapen forvaltes aktivt gjennom hele byggets levetid. Anlegg og rutiner må testes. Avhengigheter må oppdateres. Drift, klinikk, sikkerhet og ledelse må ha en felles forståelse av hvilke funksjoner som skal opprettholdes når situasjonen krever prioriteringer.

Planer og dokumentasjon har verdi. Når tidspresset øker, avgjør praktisk kunnskap og øvelse hvordan organisasjonen fungerer.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.