Islendingene sier nei til EU-forhandlinger om medlemskap

Det melder den islandske rikskringkasteren Rúv og avisen Morgunblaðið. Nei-siden fikk 52,8 prosent av stemmene, mens 47,2 prosent stemte ja.

Totalt 225.031 stemmer er registrert, som utgjør en oppslutning på 82,5 prosent. Det er til sammen rundt 270.000 stemmeberettigede på Island, der det bor knapt 400.000 mennesker. Det er den største oppslutningen siden valget i 2009. Da var oppslutningen på 85,1 prosent.

Det er flere ja-folk enn nei-folk i byene, mens situasjonen er den motsatte på landsbygda. Undersøkelser har vist at blant de yngste (18–29) og de eldste (70+) ville et flertall stemme ja, mens et knapt flertall av dem mellom 50 og 69 ville stemme nei.

Lagt i skuffen

De tre regjeringspartiene Sosialdemokratene, det liberale reformpartiet Gjenreisning og Folkets parti lovte å avholde en folkeavstemning innen 2027 da de vant valget i 2024.

Statsminister Kristún Frostadóttir fra Sosialdemokratene stemte selv «ja» til forhandlinger, men understreker at hun ikke ser utfallet som et tilbakeslag.

– Jeg ser dette som en seier for demokratiet, sa hun på en pressekonferanse søndag, med henvisning til valgdeltakelsen.

– Jeg vil gjøre det soleklart: Denne regjeringen vil ikke fortsette forhandlingene om EU-medlemskap i denne valgperioden, understreket hun.

Neste Alltingsvalg på Island er i 2028.

EU respekterer beslutningen

EU-president Antonio Costa sa til statsminister Frostadóttir at unionen «respekterer islendingenes demokratiske beslutning» om ikke å gå videre med EU-forhandlingene.

– Island fortsetter å være en av EUs nærmeste og mest betrodde samarbeidspartnere. Begge lederne ga uttrykk for et ønske om å styrke forholdet mellom EU og Island, opplyser en talsperson for Costa til nyhetsbyrået AFP.

En EU-søknad som ble påbegynt i 2009, ble lagt i skuffen av de konservative i 2015. Da var 27 av 33 såkalte kapitler åpnet og elleve ferdig forhandlet.

Fisk som gjelder

De vanskeligste sakene har handlet om det som anses som Islands viktigste ressurser: fisk, landbruk og energi. For den jevne islending er det, som tidligere, særlig én ting som gjelder: Fisk.

I dag står fisk for om lag 40 prosent av Islands eksport, ifølge organisasjonen Fisheries Iceland (SFS). Til sammenligning utgjør fisk 6 prosent av den norske eksporten.

Ingen, verken ja- eller nei-folk, har vært interessert i å gi fra seg kontrollen over Islands viktigste ressurs. Islands utenriksminister Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir gikk nylig så langt som å erklære det som en «rød linje» dersom det blir medlemskapsforhandlinger med EU.

EUs fiskerikommissær Costas Kadis har tidligere antydet at et islandsk EU-medlemskap vil være en god anledning til å reforhandle EUs fiskeripolitikk. Men om Island vil kunne få et varig unntak fra EUs felles fiskeripolitikk, har gitt grobunn til usikkerhet.

(©NTB)