Mange venter på Rogfast-oppstart

Det er nå mange som venter på at Rogfast-arbeidene skal settes i gang for alvor. Det er forståelig. Dette er et enormt stort prosjekt som vi ha store ringvirkninger for anleggsbransjen, men som helt klart også er et prosjekt som vil ha stor betydning for hele denne delen av landet.

Onsdag åpnet Ryfast-prosjektet i Rogaland. Dette er Norges største veianlegg, og et prosjekt som har pågått over mange år. Det har en total kostnadsramme på hele 11,8 milliarder kroner, og har dermed vært en viktig motor for anleggsbransjen over flere år. Onsdag ble dette åpnet digitalt av samferdselsminister Knut Arild Hareide. Med på den digitale åpningen var også tidligere samferdselsminister og fylkesmann i Rogaland, Magnhild Meltveit Kleppa, som ikke overraskende var meget tilfreds med at prosjektet nå er dratt i land. Dette er et prosjekt hun har vært sterk delaktig i.

Nå er det et annet stort Rogalandsprosjekt som stjeler mye oppmerksomhet både lokalt men også i hele anleggs-Norge, og det er utbyggingen av Rogfast. Dette prosjektet er også et prosjekt Kleppa har jobbet for, ikke minst i sin periode rundt Kongens bord. Men dette er et prosjekt som mange har jobbet mye med over mange år. Denne utbyggingen har en total kostnadsramme på hele 20,8 milliarder kroner.

Etter planen skulle anleggsarbeidene vært kommet et godt stykke på vei her nå. Som kjent ble den første store konkurransen, gjennomføringen av Kvitsøy-jobben, stoppet av daværende vegdirektør Bjørne Grimsrud fordi tilbudet lå omtrent én milliard kroner over Vegvesenets eget anslag, og at kun én aktør sto igjen i konkurransen. Mange har nå ventet på at konkurransen skal komme ut i markedet igjen. Dette er etterspurt av både entreprenørbedriftene, prosjektorganisasjonen som har sittet på vent, og ikke minst av lokalbefolkningen. Prosjektet har hele veien skapt stort engasjement, ikke minst lokalt – noe vi har sett i stor grad den senere tiden.

Det er selvsagt fullt forståelig at mange nå er utålmodige for å få prosjektet i gang. Siden prosjektet ble stoppet er det satt opp flere kuttforslag for å redusere kostnadene, og man skal ha klart å kutte prosjektgjennomføringen med 2,5-3 milliarder kroner, slik at estimatet nå skal ligge innenfor rammen. Det er også gjennomført ekstern gjennomgang av prosjektet, og nå skal etter planen Vegdirektoratet om kort tid sende over sin anbefaling til Samferdselsdepartementet. Denne anbefalingen er det nå mange som venter utålmodig på å se resultatet av. Det er tidligere sagt at dette arbeidet skal oversendes departementet innen utgangen av april.

Forhåpentligvis blir Vegdirektoratets konklusjon at man nå kan sette fortgang i utbyggingsplanen slik at dette viktige, gryteklare og samfunnsnyttige prosjektet kan sendes ut i markedet på ny. Det er selvsagt forståelig at det er behov for å se på prosjektet og hvor man kan kutte kostnader når den første jobben ble såpass mye dyrere enn først anslått. Nå skal tilsynelatende kostnadsbildet være under kontroll. Spørsmålet nå er i hvilken form prosjektet vil bli lansert ut i markedet. Planen var opprinnelig å gå for utførelsesentrepriser, men det vurderes nå også totalentrepriser. Overfor Byggeindustrien har flere aktører som kan tenkes å regne på en slik jobb pekt på ønsket om å fortsette med utførelsesentrepriser, både på grunn av risikobildet og størrelsen på jobbene. Det finnes helt sikkert også andre innfallsvinkler på akkurat dette, men Statens vegvesens Kjell Inge Davik sier at de skal lytte til rådene fra næringen, og det håper vi også at de gjør.

Det finnes fordeler og ulemper med både utførelsesentrepriser og totalentrepriser. Faren om man nå svitsjer om og velger å gå for totalentrepriser, er selvsagt at det kan gå lenger tid før prosjektet blir klart for markedet. Dessuten er planleggingen kommet så langt at påvirkningsmulighetene til entreprenørene kan bli marginal. Å ta på seg mye ansvar med liten påvirkningsmulighet, og den risikoen det innebærer, kan bli dyrt for Vegvesenet. Mange ønsker derfor å gå for utførelsesentrepriser - noe som da også kan være fornuftig gitt situasjonsbildet vi ser i dagens anleggsbransje. Flere nasjonale aktører vil nok vurdere å avstå fra konkurransen om man må ta på seg en for stor risiko i et så komplisert prosjekt som Rogfast faktisk er. Å finne en god risikobalanse vil bli avgjørende i et prosjekt som dette - og sannsynligvis vil dermed konkurransen bli bedre om man går for en balansert løsning.

Det finnes ikke noe klart fasitsvar her, men forhåpentligvis gjør Vegvesenet alvor av intensjonen om å samarbeide tett med anleggsbransjen nettopp i disse spørsmålene – og ikke minst ser til at prosjektet snart blir klart for markedet. Både anleggsentreprenørene og lokalbefolkningen ser nå frem til at de tunge anleggsmaskinene kan settes i gang i prosjektet.