Innlegg: Feil prioriteringer i revidert budsjett

• det kraftige fallet i boligbyggingen, særlig av aldersvennlige og tilrettelagte boliger
• og behovet for å redusere energiforbruket.

I stedet har regjeringen valgt en linje som fremstår både passiv og feilprioritert. Det er alvorlig – ikke bare for byggenæringen, men for samfunnet som helhet.

Boligbyggingen har falt til et kritisk lavt nivå, og mange prosjekter blir ikke realisert fordi risikoen er for høy og finansieringen for krevende. I en slik situasjon burde Husbanken vært brukt enda mer aktivt som motkonjunkturverktøy. Husbanken har allerede vist at den kan spille en viktig rolle når markedet svikter. I årsrapporten for 2024 peker Husbanken på at finansieringsandelen i nyboligmarkedet økte til 31 prosent, det høyeste nivået på over 20 år, nettopp fordi boligbyggingen har falt kraftig. Når etterspørselen etter lån til boligkvalitet er høy, burde det være et tydelig signal om å styrke virkemidlene – ikke å nøye seg med å se på utviklingen fra sidelinjen.

Det gjør situasjonen enda mer alvorlig at redusert boligbygging også rammer utviklingen av boliger for en raskt voksende eldre befolkning. Bo trygt hjemme-reformen har som mål at flere eldre skal kunne bo trygt hjemme lenger, og Husbankens eldreboligprogram skal bidra til flere egnede boliger i aldersvennlige bomiljøer.

Likevel ser vi at oppfølgingen ikke står i forhold til ambisjonene. Når den ordinære boligbyggingen faller kraftig, blir det også færre prosjekter med universell utforming, trygghetsboliger og andre boligkonsepter som gjør det mulig å bo i egen bolig hele livet. Dette handler ikke bare om omsorgspolitikk, men om boligpolitikk i praksis: Skal eldre kunne mestre hverdagen hjemme og behovet for helse- og omsorgstjenester utsettes, må det faktisk bygges boliger som er egnet for det.

Både regjeringen og Husbanken har pekt på behovet for flere aldersvennlige boliger, og nyere kunnskapsoppsummeringer viser samtidig at utbyggere møter barrierer som hindrer realisering av slike prosjekter. Da holder det ikke med gode reformer og handlingsplaner på papiret – det må følges opp med virkemidler som gjør byggingen mulig.

Like problematisk er prioriteringen på energiområdet. Byggeindustrien omtaler kritikken fra NHO Byggenæringen: Staten vil bruke 21,5 milliarder kroner på Norgespris i 2026. Det er en historisk stor strømsubsidiering, men uten at den bidrar til å redusere strømforbruket. Tvert imot kan ordningen svekke insentivene til å gjennomføre energitiltak. Når vi vet at Norge står overfor en svakere kraftbalanse og et stort behov for energieffektivisering, er dette en lite fremtidsrettet bruk av fellesskapets midler. For en del av disse pengene kunne vi utløst tiltak som gir varige reduksjoner i energibruken i boliger, næringsbygg og offentlige bygg.

Det er dette som gjør revidert budsjett så skuffende. Når boligbyggingen stopper opp, mister vi ikke bare arbeidsplasser og kompetanse i byggenæringen. Vi skyver også boligproblemet foran oss, og risikoen er at resultatet blir enda færre boliger, høyere priser og større sosiale forskjeller. Når vi samtidig bruker store summer på strømordninger som ikke reduserer energibruken, binder vi opp midler som heller burde gått til investeringer som virker over tid.

Regjeringen og Stortinget bør fortsatt ha anledning til å justere kursen. Norge trenger en politikk som både stimulerer til bygging, sørger for flere aldersvennlige boliger og belønner energisparing. Det må lønne seg å investere i tiltak som gir varig effekt – ikke bare bruke stadig større beløp på ordninger som lindrer symptomene uten å løse problemene. Hvis målet virkelig er at flere skal kunne bo trygt hjemme hele livet, må også boligpolitikken innrettes deretter.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.