Har du 535 milliarder til overs? 

Det har vært dramatiske dager i nord. Skoler, barnehager og SFO i Sør-Varanger ble stengt ned da hovedvannledninger røk.

Innbyggerne ble bedt om å rasjonere på vannet, og NRK fortalte om melkebonden Trond som måtte ty til elva for å hente vann. 

Enda mer dramatisk var det at Kirkenes sykehus gikk i rød beredskap, og planlagte operasjoner og polikliniske avtaler ble avlyst. 

Det tok to dager å få vannet tilbake etter et omfattende brudd i hovedvannledningen.

Rørene som var roten til to vannbrudd med få dagers mellomrom i Kirkenes, ble lagt i 1978.

Totalt har det vært tre vannledninger inn til Sør-Varanger,

Den første røk for 14 år siden, men ble aldri reparert, kunne Dagsrevyen fortelle tirsdag.

Den andre røk i forrige uke, og den tredje røk natt til mandag. Og da var vannkrisen et faktum.

Da det siste røret sprakk, fikk kommunen utfordringer med å finne de delene som skulle til for å reparere skadene. De var ikke å oppdrive i Nord-Norge, sa varaordfører Tore Fredrik Nilsen til Sør-Varanger Avis.

Han ledet krisestaben som etter hvert fikk flydd inn nødvendige deler fra Sør-Sverige. 

Det er sårbare greier. Men Sør-Varanger kommune er ikke alene om å være sårbar på dette området i norsk sammenheng.

Vedlikeholdsetterslep innenfor vann og avløp har store deler av byggenæringen advart mot i mange år allerede. Det er ingen hemmelighet at det er et skrikende behov for å oppgradere et aldrende VA-nett. De som har lest RIFs rapporter «State of the Nation» de siste årene, vet at VA-etterslepet er påpekt gang etter gang.

Interesseorganisasjonen Norsk Vann har i en rapport fra 2025 estimert det totale kommunale investeringsbehovet i vann og avløp for perioden 2025–2045 til mellom 411 og 535 milliarder kroner.

Ledningsfornyelse er den dominerende delen av investeringsbehovet og utgjør mer enn halvparten av totalen, ifølge rapporten.

Samtidig som ledningsnettet er aldrende, befinner vi oss midt i et sikkerhetspolitisk farvann der vannforsyningen er en av de store sårbarhetene våre.

Nylig kunne Byggeindustrien fortelle at 30 prosent av nordmenn er bekymret for angrep på vanninfrastrukturen, mens myndighetene vurderer sabotasje mot kritisk infrastruktur som sannsynlig.

I Kirkenes, som ligger så tett opp mot Russland som du kan komme, har politiet vært veldig tydelig på at det ikke har vært sabotasje. De har slått fast at det er teknisk svikt som har forårsaket problemene.

Men vår beredskap må ta høyde for både teknisk svikt og sabotasje. Kommunene må styrke seg på begge områder, og vi trenger en koordinert nasjonal satsing på området som er en sentral brikke i totalforsvaret.

Noen er godt i gang allerede, men det er for stor sprik i feltet. 

Sør-Varanger er et eksempel på at man ikke har råd til å vente. Det er også et eksempel på at det kan lønne seg å fikse noe som har gått i stykker. 

«If it ain’t broke, don’t fix it», kan være en klok leveregel, men innenfor VA kan det også lønne seg å være i forkant. Et minimuskrav må være at du fikser problemet når noe ryker.

Det står om liv og helse.