Kvalsviks fabrikklokaler på Dombås. (Foto: Kvalsvik)

Kjøkkenprodusent beskyldes for sosial dumping

Kjøkkenprodusenten Kvalsvik beskyldes for sosial dumping ved fabrikken på Dombås.

Det var avisa GD som i forrige uke presenterte nyheten om forskjellsbehandling av norske og polske arbeidere ved Kvalsvik Produksjon sitt anlegg på Dombås.

Avisa kunne melde at mens de norske ansatte fikk 10.000 kroner i såkalt «julelønn», i mangel av ordinær lønnsutbetaling, måtte elleve ansatte fra Polen ta juleferie uten ei krone i lønningsposen.

De ansatte skal ikke ha fått utbetalt lønn i november eller desember og skal ifølge GD ha fått brev i posten om at de ansattes pensjonsavtale er misligholdt i hele 2014 og brakt til opphør.

Selskapet, som tidligere har vært betegnet som Dovres stolthet, har en gjeld til Dovre kommune på 1,8 millioner kroner. Kommunen har investert mye kapital og prestisje i det som skulle bli et industrieventyr.

Kommunen har reist en industrihall til 45 millioner kroner for Kvalsvik Produksjon. Nå skylder bedriften husleie og de ansatte mangler lønnsutbetaling. Kvalsvik Produksjon ifølge proff.no en omsetning på 26 millioner i 2013 og et negativt driftsresultat på 1,4 millioner før skatt.

- Nok er nok

GD har tidligere avdekket at Kvalsvik Produksjon har forskjellsbehandlet norske og utenlandske arbeidere. Avisa skriver at mens de seks norske ansatte klarte å få feriepengene sine utbetalt til noenlunde rett tid i sommer, fikk de polske arbeiderne bare en tredjedel ved feriestart, og måtte vente til slutten av september før de fikk resten.

Det er også forskjell på polsk og norsk lønn i bedriften. Mens polske arbeidere gjennomgående tjener 115 kroner timen, skal de norske ha en timelønn opp mot 165 kroner.

Møbelsnekker Tommy Karlsen ble i november permittert fra Kvalsvik på grunn av sviktende ordretilgang og skal i henhold til regelverket ha krav på fire ukers lønn fra bedriften inntil utbetalingene fra NAV starter. Det har han ifølge GD ikke fått. Karlsen bekrefter informasjonen som har kommet fram i media.

– Nå er det nok. Det er en skam at de polske kollegene våre skal måtte reise tomhendt hjem til familiene sine når det er ferie og høytid. Kommuneledelsen later som om de ikke vet. Men alle vet at Kvalsvik ikke betaler ut lønn til sine ansatte, og at de polske arbeiderne blir behandlet dårligere enn de norske. Jeg vil ikke være en del av dette. Derfor har jeg bestemt meg for å si ifra, om det så skal koste meg jobben, uttaler Karlsen til GD.

I et eget intervju med Byggeindustrien tar daglig leder Geir Kvalsvik avstand fra beskyldningen om sosial dumping og ønsker et tilsyn fra Arbeidstilsynet for å dokumentere at bedriften driver i henhold til regelverket. Kvalsvik har tidligere uttalt at GD har feilinformert i sine artikler.

Fellesforbundet: − Sosial dumping

I løpet av forrige helg organiserte 15 av de ansatte ved bedriften seg i Fellesforbundet. Organisasjonsarbeider Svein Grandalen er rystet over situasjonen ved Kvalsvik Produksjon.

− Dette er nok ett av de verste tilfellene jeg har vært borti i mine fem år i Fellesforbundet. Det er et budskap jeg også har delt med de ansatte i bedriften. Det er ingen tvil om at jeg karakteriserer dette som sosial dumping. Det er mulig Kvalsvik leverer kvalitetskjøkken, men det er ikke mye kvalitet å spore når det gjelder arbeidsforholdene, sier han til Byggeindustrien.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Organisasjonsarbeider Svein Grandalen i Fellesforbundet er ikke nådig i sin kritikk av Kvalsvik Produksjon på Dombås. - Ett av de verste tilfelle av sosial dumping jeg har vært borti, sier han (foto: Jørn Hindklev).

I forrige uke ble det avtalt at han skulle møte de 15 organiserte ansatte, men dette møtet ble avlyst etter at de ansatte hadde hatt et møte med daglig leder Geir Kvalsvik.

Torsdag 15. januar tok han likevel turen til Dombås for å møte tre av de ansatte, hvor to var permitterte og en som var sykmeldt.

− Møtet startet klokka halv ni om kvelden og vi satt til klokken ett om natta, der den ene historien avløste den andre. Min tanke var å gå gjennom den økonomiske situasjonen, men det endte med at jeg pakket sammen papirene fordi de hadde et større behov for å fortelle om livet på bedriften, sier han.

− Er det ditt inntrykk at det er forskjellsbehandling av medarbeiderne i Kvalsvik Produksjon økonomisk?

− Absolutt. Vi gikk gjennom mailkorrespondanse. Det har vært fokus på tjenestepensjon og i en fersk mail hadde sendt til sitt regnskapskontor virker det på meg at ingen av de polske ansatte var tatt med i tjenestepensjonsordningen, sier han.

− Er de polske ansatte fast ansatte?

− Det har vært vanskelig å avdekke siden vi ikke har fått sett kontraktene deres, men det er mitt inntrykk at de er fast ansatt. Opprinnelig var de leid inn av et polsk firma, men det har i etterkant blitt sagt at de har blitt ansatt på Kvalsvik Produksjon, opplyser han.

Grandalen har også blitt opplyst av de ansatte han møtte at ledelsen i Kvalsvik Produksjon tidligere har truet de ansatte med at de kan pakke sakene hvis de organiserer seg.

− For polakker med en annen kultur og mentalitet i forhold til autoriteter, medfører dette at de har vært mer redd for å miste jobben sin enn at de ikke får lønn, sier organisasjonsarbeideren.

Grandalen er ikke nådig i sin karakteristikk av ledelsen i Kvalsvik Produksjon.

− Mitt inntrykk er at det spilles på frykt. Dette er en type bedriftsledelse vi må 100 år tilbake i tid for å finne maken til, sier han.

Jobber 70 timer i uka

En av de polske ansatte som nå er sykemeldt skal ha hatt ansvar for å rengjøre lokalene. Etter at denne personen ble permittert skal det ikke ha blitt foretatt renhold.

− Ledelsen skal ha gitt beskjed at hvis det skulle rengjøres, skulle dette gjøres uten ytterligere betaling på fritiden, sier Grandalen.

− Hvordan vil Fellesforbundet følge opp en slik sak?

− Vi kan nå fremme sak om en tariffavtale. Det har nok vært en periode med mye armer og bein og preget av mye medieomtale. Jeg ser dessverre ikke at de ansatte plutselig skal få utbetalt manglende lønn, men uansett om bedriften innfrir alle de økonomiske forpliktelsene, har den en forskjellsbehandling i lønn og arbeidstid. Det er forkastelig. Jeg er usikker på om dette er en bedrift som evner å drive på en bærekraftig måte i framtiden, sier han.

Grandalen sier at de polske arbeiderne jobber 12 timer hver dag mandag til fredag, i tillegg til at de jobber lørdag fra 7.30 til 15.45.

− Det er ingen arbeidsgiver som kan avtale slike arbeidstidsordninger lokalt med sine ansatte. Det er snakk om nesten 70 timer per uke, sier han.

Dovre kommune har lagt opp til industrietableringen og leier ut lokalene og mangler innbetalt husleie.

− Kommunen har stilt seg på sidelinjen i denne saken. De har selvfølgelig gitt til kjenne at de mangler innbetaling av husleie og det må ha vært kjent for kommunen i veldig lang tid. Jeg har karakterisert dette som arbeidslivkriminalitet. Spørsmålet er hva kommunen hadde foretatt seg hvis det hadde vært drevet annen type kriminalitet i bygget. Da tror jeg kommunen hadde grepet raskt inn og gjennomført tiltak. Arbeidslivskriminalitet blir sett på som en fillesak. Det er de ansatte ved bedriften som tar støyten og finansierer driften av selskapet, sier han.

Dovre kommune: − Fakta på bordet

Byggeindustrien har spurt Dovre kommune om hvordan de forholder seg til at de leier ut produksjonslokaler til en bedrift som beskyldes for forskjellsbehandling av sine ansatte.

− Hvis det er tilfelle tar vi totalt avstand fra det. I så fall er dette noe bedriften må rydde opp i selv så fort som overhodet mulig. Det har vi gitt dem klar beskjed om, sier ordfører Bengt Fasteraunet (Sp) i Dovre kommune til Byggeindustrien.

Han sier man nå må gå inn og dokumentere fakta i saken.

− Så må bedriften ta grep hvis det er nødvendig. Kommunen er i dette tilfellet en utleier og vi kan ikke akseptere hvis det medfører riktighet at det drives arbeidslivskriminalitet, men vi har også fått informasjon om at det også finnes andre syn på det. Derfor må vi få fakta på bordet, sier han.

Fasteraunet sier at Arbeidstilsynet er rette myndighet til å følge opp forholdene i bedriften.

Ordføreren sier at når regnskapstallene for 2014 er klare, vil det bli utarbeidet en nedbetalingsplan for husleien Kvalsvik produksjon skylder kommunen.

− Kvalsvik Produksjon har betalt husleie de siste tre månedene. Målet for alle er å bidra til at de ansatte får utbetalt lønn og at selskapet igjen kan drive med overskudd, påpeker Fastaunet.

­− Har du tiltro til at Kvalsvik Produksjon kan drive på en bærekraftig måte?

− Selskapet har betydelige økonomiske utfordringer. For oss er det viktig å bidra. Vi har sagt at vi ikke vil ettergi gjeld, men at man kan bidra på andre måter. Vi følger situasjonen tett, sier han.