Delprosjektleder i Statens vegvesen Vibeke Malvik på Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 håper vaskehallen for rengjøring av urene jordmasser som nå er under utprøving kan fungere for dette veianlegget. Foto: Kjell Wold
Delprosjektleder i Statens vegvesen Vibeke Malvik på Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 håper vaskehallen for rengjøring av urene jordmasser som nå er under utprøving kan fungere for dette veianlegget.

Tester ut vasking av jord før gjenbruk i veianlegg

E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 ønsker å jobbe for bærekraftig gjenbruk av jord som ellers ville blitt kjørt bort og gått tapt.

Publisert Sist oppdatert

Ved utbygging av veier går i dag mye dyrkbar jord tapt fordi den inneholder skadelige organismer som det er forbudt å spre. Jord som sendes til deponi er en tapt ressurs. I tillegg er det kostbart og lite bærekraftig

Det pågår nå et Forsknings- og utviklingsprosjekt (FOU), der innovasjonsideen er å bruke ny teknologi i et stasjonært dampanlegg for å uskadeliggjøre uønskede organismer i jordmasser.

Det er bedriften SoilSteam fra Sandefjord som har utviklet «vaskehallen» for rengjøring av urene jordmasser, og som nå står på Lindum ved Drammen, ifølge i en pressemelding fra Statens vegvesen.

Uren jord vaskes i dampbad i noen minutter på oppimot 100 grader. Ren jord blir resultatet som kan gjenbrukes i veianlegget. Foto: Kjell Wold
Uren jord vaskes i dampbad i noen minutter på oppimot 100 grader. Ren jord blir resultatet som kan gjenbrukes i veianlegget.

Teknologien som testes ut i Drammen i et fullskala renseanlegg kan bli en pilot for Oslofjordforbindelsen når arbeidet med byggetrinn 2 starter om et par år.

Varmes opp til nesten 100 grader
– I dette prosjektet testes det ut å dampe eller å varme opp jord slik at den får temperaturer på mellom 60 og 99 grader over en periode. Hensikten er å drepe skadegjørere som ligger i jorda, som for eksempel frø og røtter, men det kan også være sopp eller rundormer som potetål, sier Benedikte Oliver i Statens vegvesen. Hun er overingeniør og fagressurs på ytre miljø på E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2.

Fra venstre delprosjektleder i Statens vegvesen, Vibeke Malvik, daglig leder i Soil Steam Oddbjørn Bergem, forskningsleder ved Lindum Thomas Hartnik og fagressurs ytre miljø ved Oslofjordprosjekltet Benedikte Oliver, kikker med interesse på 'jord-vaskemaskinen' i full drift. Foto: Kjell Wold
Fra venstre delprosjektleder i Statens vegvesen, Vibeke Malvik, daglig leder i Soil Steam Oddbjørn Bergem, forskningsleder ved Lindum Thomas Hartnik og fagressurs ytre miljø ved Oslofjordprosjekltet Benedikte Oliver, kikker med interesse på "jord-vaskemaskinen" i full drift.

Den viktigste årsaken til at fremmede organismer spres til nye områder er fordi de følger med jorda. For E134 prosjektet, og andre vegprosjekter, er det først og fremst frø og røtter av fremmede skadelige planter som er utfordrende.

Oliver forteller at i dag kjøres tonnevis med jord til deponi fordi den inneholder røtter og frø fra fremmede planter.

– Det er ikke bærekraftig, det er kostbart, og det bidrar til økt transport og CO2-utslipp. Dessuten er jord en ressurs som vi bør utnytte og ikke kjøre vekk eller grave ned fordi den inneholder frø eller røtter fra fremmede skadelige planter. Men i mange tilfeller er det eneste løsning for å hindre spredning og mulig skade på stedegen natur, sier hun.

Her kommer varm, dampvasket jord ut etter noen minutters behandling i 'badstu'. Foto: Kjell Wold
Her kommer varm, dampvasket jord ut etter noen minutters behandling i "badstu".

Spredning av fremmede organismer er regulert av naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer. Om man kan gjenbruke jorda uten fare for å bidra til spredning av fremmede arter er det et steg i riktig retning både for klimaet og miljøet og økonomisk lønnsomt.

Bærekraft og jordvern
Bærekraftig bruk og vern av naturressurser er et viktig prinsipp i det som kalles den sirkulære bioøkonomien. Flytting av jord fra utbyggings- og samferdselsprosjekter til nye areal og utnyttelse av planteavfall til gjødsel eller jordforbedring kan bidra til at ressurser gjenbrukes godt.

Eksempler på uønskede organismer eller biologisk forurensing"er åkerugress som floghavre, fremmede plantearter som kjempespringfrø, sykdomsfremkallende sopp som løkhvitråte, og planteparasitter som potetål.

Tester ny teknologi
Prosjektet RessursRetur tester ny innovativ, norsk teknologi der vanndamp under vakuum brukes for å sanere jordmasser og planteavfall med biologisk forurensing.

En miniversjon av utstyret er plassert på Ås og brukes av forskere i NIBIO til testing i kontrollerte forhold. Det stasjonære dampanlegget vil gjøre det mulig å fjerne biologisk forurensing fra jordmasser og planteavfall rett på anleggsplassen.

RessursRetur er et fireårig innovasjonsprosjekt som eies av Soil Steam International AS og koordineres av NIBIO Divisjon for bioteknologi og plantehelse. Samarbeidspartnere er Toten Løkpakkeri AS, Larvik Løk AS, Lindum AS, Norsk Landbruksrådgiving og Statens vegvesen.

NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse og Divisjon miljø og naturressurser og NMBU Institutt for plantevitenskap er FoU-leverandører i prosjektet. Norsk Landbruksrådgiving er FoU-underleverandør.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og egeninnsatsen til de samarbeidende bedriftene.

Powered by Labrador CMS