Ole Wiig er fagansvarlig i NSW Arkitekter.
Foto: Privat
Innlegg: Offentlige anskaffelser dreper god arkitektur. Skal vi ha det sånn?
I fjor presenterte statsråd Kjersti Stenseng i Kommunal- og distriktsdepartementet en arkitekturstrategi som skulle legge til rette for bedre arkitektur i omgivelsene. Den var full av flotte ord og gode hensikter, men ganske tynn på tiltak. Den sa heller ikke noe om arkitektur som estetisk uttrykk.
Innlegg av:
Ole Wiig, NSW Arkitektur.
Regjeringens arkitekturpolitikk handler først og fremst om at det skal
bygges mange boliger. Det skal bygges raskt og det skal bygges billig. Folk må
jo få tak over hodet, til en pris de kan tåle. Derfor bør det bli enklere og
raskere å få godkjent planene, byråkratiet må temmes. Statsråden gav også et
betydelig beløp til DOGA for at de skulle kunne påvirke kommunene til å satse
mer på arkitektonisk kvalitet.
Jeg var selv til stede under Arendalsuka i fjor og fikk
med meg to av statsrådens presentasjoner. Hun understreket viktigheten av arkitektonisk
kvalitet i omgivelsene, men ikke et ord om hvordan oppnå det!
Da ministerposten ble overdratt til Bjørnar Skjæran uttrykte
han det samme, men heller ikke fra ham et ord om hvordan oppnå arkitektonisk kvalitet.
Byggebransjen er under stort press om dagen med få
oppdrag og mange konkurser hver uke. Det
er derfor prisverdig at statsråden denne uken har invitert byggenæringen til et
såkalt «stormøte» hvor han skal forklare nye og forenklede byggeregler. Men hva
med litt fokus på arkitektonisk kvalitet i møtet? Er ikke det viktig for statsråden?
Ved utlysning av offentlige oppdrag må offentlige
innkjøpsordninger legges til grunn. Her skal vektlegges både kompetanse og
erfaring, men også pris. Dersom pris vektlegges
mye, vil det nødvendigvis lett gå ut over kvaliteten på prosjektet. Selv i
konkurransen om den nye rammeavtalen med Stortinget var pris avgjørende.
Svært mange av landets kommuner har havnet på Robek-listen,
eller er i fare for å havne der.
Med svak økonomi sier det seg selv at det er fistende
for en kommune å legge stor vekt på pris.
Når pris ofte blir vektlagt mest, sier det seg selv at
det vil lett gå ut over kvaliteten i prosjektet. Det gjelder ikke bare
enkeltprosjekter, men også stedsutviklingen i Norge.
Mange statlige og kommunale prosjekter starter ofte
med en konkurranse blant dyktige arkitekter, men hva skjer når konkurransen
etterfølges av en totalentreprisekonkurranse blant entreprenører? Da står
entreprenøren som regel helt fritt til å velge egen arkitekt hvor pris
tillegges gjerne større vekt enn arkitektonisk kvalitet og hvor kvalitetene i
det opprinnelige vinnerprosjektet lett fordunster!
Istedenfor å uttrykke innholdsløse lovord om viktigheten
av god arkitektonisk kvalitet i offentlige bygg og omgivelser, burde statsråden
heller legge til rette for at pris avklares på forhånd og på et akseptabelt
nivå, slik at konkurransen primært vil dreie seg om kvaliteten i arkitekturen
som skal skapes.
Arkitekturstrategien som kom i fjor ble ikke lansert
som en kultursak, da det var Kommunal- og distriktsdepartementet som lanserte
den. Men er ikke arkitektur kultur?
I begynnelsen av 90-tallet var byggebransjen under
enda større press enn i dag. Da var det kulturminister Ås Kleveland, godt
hjulpet av Peter Butenschøn, som tok tak i problemstillingen. Hun fikk i gang
flere prosjekter gjennom et nært samarbeid med andre departementer.
Hun uttrykte også med klarhet og styrke at Staten
skulle gå foran som et godt eksempel for kvalitetsrik arkitektur og at Staten
har et spesielt ansvar for å skape kvalitet i omgivelsene.
Statsråd Skjæran synes å være klar over de økonomiske
og praktiske problemene i byggebransjen i dag. Han er også klar over at Regjeringen har lovet
130.000 nye boliger innen 2030, men har han forstått hva det betyr å skape kvalitet
i disse boligene og omgivelsene? Hva
slags arkitekturkompetanse finnes i Kommunal- og distriksdepartementet? Alle vet at god arkitektur ikke koster mer
enn stygg arkitektur, og arkitekturopprøret har avdekket at folk flest synes
det bygges for mye stygt i Norge. Dette betyr at arkitekturen tillegges betydning
i samfunnet.
Men hvordan skal vi kunne oppnå bedre arkitektur og
stedsutvikling? Hva med å trekke Næringsdepartementet nærmere inn. De berører
jo hele byggebransjen. Og hvorfor ikke la Kulturdepartementet få en ledende
rolle som på 90-tallet? Det kan løfte debatten i departementene om hvordan
oppnå kvalitetsrik arkitektur. Kanskje det er dette som skal til for å skape
klarhet i hvordan offentlige innkjøpsordninger bør praksisers for å skape god arkitektur.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.