Anne Kathrine Larssen og Sigmund Stikbakke
Anne Kathrine Larssen og Sigmund Stikbakke

Innlegg: Hvordan gjøre smarte valg ved bruk av LCC?

Bærekraftig utvikling av infrastruktur og bygningsmasse er uttalte mål nasjonalt og lokalt, og gjenspeiles i stadig flere virksomheters målsetninger. Bærekraftsbegrepet tar opp i seg perspektivene klima/miljø, økonomi og sosialt. Analyser av livssykluskostnader (LCC) aktualiseres dermed ytterligere som beslutningsstøtte.

Innlegg av:

Anne Kathrine Larssen, styreleder LCC Forum, Undervisningsbygg Oslo KF
Sigmund Stikbakke, styremedlem LCC Forum, Helse Sør Øst RHF

Ambisjoner om at LCC skal vektlegges er ofte formulert i føringer fra politisk og administrativ ledelse, men kan av mange oppleves som krevende å implementere i praksis. LCC forum ønsker derfor å belyse hva som har betydning for et prosjekts livssykluskostnader og hva vi må ha fokus på ved ulike tidspunkt for å kunne påvirke dem. Et sentralt budskap er også at beslutningsprosessene må tilrettelegges slik at de hensyntar dette.

For å tilrettelegge for god livsløpsøkonomi er det først og fremst viktig å vite hva som er driverne for livssykluskostnadene og hvordan disse eventuelt kan påvirkes. Dette omfatter både kostnadsdriverne knyttet til selve bygget og til virksomheten som skal benytte bygget. Det siste er spesielt viktig i konsept/skissestadiet ifm. kost/nytte-vurderinger. Hvor mye kan man investere dersom det sparer virksomheten for X kr/år sammenliknet med andre alternativ?

Videre må en sikre at beslutningstakerne gis et best mulig grunnlag for å kunne ta kvalifiserte valg, på et tidspunkt der beslutningen fortsatt kan påvirke konsekvensene for LCC. En må derfor kjenne hvilke beslutninger som har størst betydning, når de skal tas og av hvem. Det bør legges til rette for beslutningsprosesser i prosjektene som hensyntar dette.

Det er verdt å merke seg at LCC og LCA (Life Cycle Assessment) metodikk ikke er det samme, men har mange parallelle trekk og ofte de samme driverne. Det vil si at det som er bra for klimagassregnskapet ofte også gir god LCC, selv om det ikke alltid er tilfelle.

Når er potensialet størst?
Det er i tidligfase man har størst påvirkning på LCC, og LCC-analyser har størst verdi når de brukes som beslutningsgrunnlag. Det er også i tidligfase LCC-analyser er enklest å gjennomføre, og nytteverdien er ofte stor sett i lys av ressursinnsatsen.

I offentlig sektor har det lenge vært krav til LCC i byggeprosjekter, og ofte har dette vært formalisert og praktisert som en beregning av LCC ved ferdig forprosjekt, før investeringsbeslutning. Det vil si at en beregner LCC- konsekvensen av forprosjektet og de valg som allerede er tatt, og i liten grad benytter LCC som beslutningsstøtte i prosjektutviklingen. Nytteverdien av LCC-beregningen kan derfor oppfattes som liten sett opp mot ressursbruken. Dersom virksomheten heller ikke bruker LCC-beregningen til budsjettering og planlegging av forvaltning, drift, vedlikehold og utskiftninger (FDVU), til fastsettelse av husleie eller til læringsformål har en slik beregning svært liten nytteverdi.

Hvordan lykkes med optimalisering av prosjekter med bruk av LCC
Vi vil argumentere for at livsløpsplanlegging i et bærekraftsperspektiv forutsetter et aktivt forhold til LCC i alle faser av prosjektet. LCC-beregninger og LCC–analyser, der en også belyser andre konsekvenser enn kun økonomi/LCC, er ett av flere virkemidler i verktøykassen for å ta smarte beslutninger. Gode prosesser som legger til rette for at prosjektteamet er bevisste på LCC-konsekvenser ved store og små valg i sitt daglige arbeid, samt etablering av hensiktsmessig systematikk og rutiner som støtter en slik prosess er avgjørende. Dette innebærer at alle løsningsvalg av betydning skal vurderes (nb! ikke alltid beregnes)med hensyn til om/hvilken konsekvens de har for LCC. Involvering av kompetanse på drift og vedlikehold som sikrer at prosjektet velger løsninger en har god erfaring med (fra bruk, drift og vedlikehold) er essensielt. Videre kan standardisering av krav og løsninger basert på FDV-erfaringer være et nyttig virkemiddel for flergangsbyggherrer.

Gode rutiner i tidligfase av prosjekter har stor betydning for å kunne gi åpning for å ta inn «de gode løsningene» som gir effekt i driftsfasen. Praksis viser at i de fleste prosjekter har en begrenset mulighet for å prioritere løsninger som gir mer effektiv drift og enklere vedlikehold på bekostning av økt investering etter at prosjektrammen er satt, dersom dette ikke er tatt tilstrekkelig høyde for ved fastsettelse av rammen. I den forbindelse er det også en utfordring at prosjektet vanligvis blir målt på tid, investeringskostnad og kvalitet ved ferdigstillelsestidspunktet, og ikke på FDV-konsekvens over tid.

God praksis for prosjekter med ambisjoner om å prioritere LCC omfatter altså mye mer enn selve LCC-beregningene. Det handler i stor grad om hvilke mål og krav som stilles til prosjektet, å tilrettelegge for prosesser som matcher beslutningsregimet i og utenfor prosjektet, om hvilken «LCC»-kultur som skapes i prosjektteamet, samt kompetanse, metodikk og virkemidler som støtter opp om LCC-arbeidet.

Frokostmøte – hvordan gjøre smarte valg ved bruk av LCC?

LCC Forum arrangerte frokostmøte den 9. juni kl. 8-9, der en enkel fasemodell ble presentert. Modellen beskriver blant annet hva som er de viktigste driverne for LCC i ulike faser, hvilke beslutninger som normalt tas i fasen, samt typiske LCC-leveranser som del av beslutningsgrunnlaget i fasen. Det ble også vist relevante eksempler.

Hensikten er å gi en rask og lett tilgjengelig oversikt over hva og hvordan en bør hensynta LCC i de ulike fasene. Materiale fra frokostmøtet er tilgjengelig på LCC forums nettsider.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.