Innlegg: Hvordan beregne tilstrekkelig og forsvarlig byggetid?

Bakgrunnen
Spørsmål om hvorvidt byggetiden i prosjektet er satt for kort dukker opp med jevne mellomrom, gjerne i forbindelse med omtvistede dagmulktskrav og overholdelse av arbeidstidsbestemmelser. Betydningen av at byggetiden er satt for kort ble blant annet satt på spissen i Høyesteretts dom fra 7. juni 2022. I saken var det lagt til grunn at byggetiden var satt kortere enn det byggherreforskriften tillater. Høyesteretts flertall kom til at dette ikke fikk betydning for byggherrens dagmulktskrav. Flere i entreprenørbransjen hadde nok større sans for Høyesteretts mindretall, som pekte på at særlig hensynet til anleggsarbeidernes sikkerhet måte innebære at dagmulkt ikke kan ilegges når byggetiden er satt kortere enn det byggherreforskriften tillater.

Utfordringene med for kort byggetid er noe entreprenørbransjen har villet til livs, og det har lenge vært diskutert hvordan prosjektene skal sikres tilstrekkelig byggetid. Byggherreforskriften har altså regler om dette, men disse etterleves ikke alltid i praksis, noe den nevnte Høyesterettsdommen illustrerer. Om byggetiden settes for kort, har ikke dette bare økonomiske konsekvenser for prosjektet, men det kan også utgjøre en trussel mot liv og helse for de som utfører arbeidene.

Om veilederen vil avhjelpe problemet gjenstår å se, men den fremstår uansett å være et konkret skritt i riktig retning.

Bakgrunnen for veilederen er byggherreforskriften § 5 som fastsetter at byggherren skal sørge for at det avsettes tilstrekkelig byggetid og at vurderingene som ligger til grunn for tidsestimatene skal dokumenteres. Gjennom veilederen gis byggherren en rekke praktiske innspill, forslag til prosesser og en punktsjekkliste som skal bidra til å forenkle byggetidsberegningen på en etterprøvbar måte.

Veilederen tar utgangspunkt i tre ulike faser: (1) innledende vurderinger, (2) detaljering av fremdriftsplan og (3) gjennomføring (byggefase).

Fase 1: Byggherrens innledende vurderinger
De innledende vurderingene i fase (1) innebærer blant annet at byggherren skal sikre at forutsetningene for å gjennomføre en forsvarlig byggetidsberegning er til stede. Dette omfatter å sikre at de personene som skal vurdere byggetid / etablering av fremdriftsplaner har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

Videre må byggherren beslutte hvordan det skal dokumenteres at det er avsatt tilstrekkelig byggetid. Dette kan for eksempel være gjennom forslag til fremdriftsplan som skal inngå i tilbudsdokumentene. Underveis i dette arbeidet bør byggherren lage en liste/risikoregister over saker som må avklares videre for å kunne lage en god nok fremdriftsplan i detaljfasen (fase 2).

Fase 2: Detaljering av fremdriftsplan
Fase (2) omhandler perioden etter at entreprenør er kontrahert, eller under forhandlinger mellom byggherre og entreprenør. I denne fasen skal byggherrens fremdriftsplan fra den innledende fasen detaljeres og oppdateres i samråd med fagkonsulenter og andre. For å kvalitetssikre planen lister veilederen opp en rekke vurdering- og gjennomføringspunkter.

For eksempel bør det utarbeides et notat som beskriver hvem som har deltatt i prosessen og deres erfaringsgrunnlag. Videre må det vurderes om alle arbeider som påvirker overordnet fremdrift er beskrevet. Dette dokumenteres ved å beskrive hvordan arbeidene er identifisert og av hvem. Et ytterligere eksempel er at prosjekteringsperioder bør synliggjøres og legges inn i fremdriftsplanen.

Hovedformålet med fase (2) er at planleggingsarbeidet som er utført samt de forutsetninger som er lagt til grunn skal beskrives og dokumenteres. Dersom det eksempelvis er lange avstander fra brakke/riggområde til området hvor arbeidet utføres, skal påvirkningen på byggetiden og eventuelle forutsetninger beskrives. Det samme gjelder for arbeider som skal utføres om vinteren.

Fase 3: Gjennomføring (byggefase)
Fase (3) omhandler i hovedsak byggherrens vurderinger og dokumentasjon knyttet til endringer og parallelle arbeider.

Hvis en entreprenør har ansvaret for hovedfremdriftsplanen, og andre entreprenører/leverandører (som har kontrakter med byggherren) sine arbeider skal inn i denne, må byggherren sørge for at det avsettes og dokumenteres tilstrekkelig tid også til disse.

Like viktig er byggherrens endringshåndtering. Både for endringer varslet av entreprenør og for endringer varslet av byggherre, har byggherren et ansvar for å vurdere og dokumentere endringens konsekvens for fremdrift for alle involverte entreprenører/fag. I tilfellene hvor byggherren avviser entreprenørens endring, har byggherren fortsatt et ansvar for å sikre og dokumentere at en eventuell forsering kan gjennomføres på en måte som sikrer at det er avsatt nok tid til arbeidene.

Veilederens sjekkliste
Et viktig mål med veilederen er å bidra til en skadefri bygge- og anleggsnæring. Dette forutsetter at både arbeidsgiver og byggherre legger opp til forsvarlige og lovlige arbeidstidsordninger. Dersom byggherren vurderer å sette en byggetid som gjør det nødvendig med arbeidstidsordninger som avviker fra hovedregelen om 40 timers arbeidsuke må dette forsvarlighetsvurderes og dokumenteres. For å forenkle dette arbeidet har veilederen utarbeidet en sjekkliste med en rekke punkter som byggherren bør gjennomgå. Som eksempel nevnes hvorvidt den avvikende ordningen muliggjør en forsvarlig arbeidstid gjennom hele prosjektet, både under vanlig drift og ved forsinkelser. Videre om det er nødvendig med drift lørdag, søndag eller på helligdager og om det er grunnlag for unntak fra det lovbestemte forbudet mot nattarbeid.

Hva nå?
Å beregne byggetid er en krevende øvelse for de fleste byggherrer. Selv om veilederen kanskje ikke løser utfordringene med for kort byggetid i seg selv inneholder den likevel konkrete og praktiske innspill til arbeidet med utarbeidelse av fremdriftsplaner, sjekklister og hvilke vurderinger som bør dokumenteres for å sikre tilstrekkelig og forsvarlig byggetid.

Samlet sett bør dette bevisstgjøre byggherren på relevante forhold som må vurderes og dokumenteres for å fastsette en realistisk byggetid. Forhåpentligvis vil dette kunne bidra til en sikrere og kvalitetsmessig bedre gjennomføring av prosjektet med færre konflikter knyttet til fremdriftsrelaterte spørsmål.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.