Innlegg: Fem sosiale bærekraftsutfordringer i byggebransjen

Flere mennesker betyr økt etterspørsel etter mat, vann, bolig, energi, helsetjenester, transport og mer. Byggebransjen spiller derfor en viktig rolle fremover. Mens en rekke innsatser har blitt iverksatt for å øke miljømessig bærekraft i byggebransjen, har sosial bærekraftinnsats hengt etter. Hvorfor er dette viktig å anerkjenne? Å ikke adressere og implementere sosiale aspekter effektivt kan hemme hensikten med en bærekraftig utvikling i byggebransjen. Her er fem av de viktigste utfordringene å være bevisst på:

Det er essensielt å identifisere brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden
Verdikjeden for byggematerialer er ofte både global, kompleks, og med mange ledd på flere lokasjoner. For eksempel, opplyser Business & Human Rights Resource Centre at mye av materialet som brukes i produksjonen av solcellepaneler kommer fra områder der det angivelig skjer brudd på menneskerettigheter. Dette kan skape implikasjoner for energisegmentet i byggebransjen.

Spørsmålet om brudd på menneskerettigheter har nylig blitt innbefattet i Europakommisjonens etterlengtede plan for å forby produkter som blir produsert med tvangsarbeid. Mange av materialene som brukes i byggesektoren er produsert i komplekse forsyningskjeder som er utsatt for betydelige bærekraftsrisikoer knyttet til menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, barnearbeid og korrupsjon. For å unngå dette bør du forberede deg, for eksempel ved å utføre risiko- og konsekvensvurderinger for både sosiale, miljømessige og økonomiske risikoer for å minimere risikoen i forsyningskjeden din.

Kvinner i byggebransjen er fortsatt både underrepresentert og utsatt for diskriminering
Mangelen på likestilling er en global utfordring. Samtidig viser tall fra SSB at bare ni prosent av arbeiderne i den norske byggebransjen er kvinner. Bygg.no har gjentatte ganger publisert artikler om kvinner som blir utsatt for kjønnsdiskriminering i industrien. Erfaringene deres er blant annet, å ikke bli hørt, tatt seriøst i en lederrolle, og bli utsatt for seksuell trakassering.

Manglende likestilling er inkludert i den norske arbeidsmiljøloven. Etter loven skal alle arbeidsgivere samarbeide med arbeidstaker for å iverksette tiltak mot seksuell trakassering. Dette inkluderer å undersøke risikoer for seksuell trakassering, analysere årsaker til risiko, handle og følge opp og evaluere tiltakene. Som oppdragsgiver, har du muligheten til å påvirke likestillingen i byggebransjen gjennom tiltak rettet mot selve byggeprosessen. Kravet som stilles i anbud og hvordan de er utformet kan være betydelige drivere for økt likestilling, og en effektiv måte å få til endring i byggebransjen.

Byggenæringen er den nest høyest risikosektoren for tvangsarbeid, kun etter hjemmearbeidsindustrien
KnowTheChain opplyser at rundt 18 prosent av bygningsarbeidere rundt om i verden er ofre for tvangsarbeid. Å identifisere, vurdere og adressere risikoen for urettferdige arbeidsforhold er derfor avgjørende, spesielt ved ansettelse av utsatte grupper som migranter og midlertidig ansatte.

Med nyere lovgivning, som EU-taksonomiens «Minimum Safeguards» og den norske Åpenhetsloven, er det nå pålagt for mange virksomheter å offentliggjøre retningslinjer og prosesser om menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon.

Aktører som Bygg.no har publisert flere artikler om minoriteter som daglig blir utsatt for menneskerettighetsbrudd i den norske byggebransjen, noe som tyder på at det er et reelt problem i utbyggingen av flere prosjekter. Virksomheter som ikke er direkte knyttet til utbyggingen kan fortsatt bli berørt av problemene som oppstår på grunn av deres ansvar som organisasjon. Å prioritere forebyggingen av tvangsarbeid, og å tilpasse seg etter lovverk som EU-taksonomiens «Minimum Safeguards» og den norske Åpenhetsloven ved å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i henhold til OECDs retningslinjer, kan derfor redusere både nåværende og fremtidige risikoer i virksomheten.

Den raske utbyggingen av nybygg utgjør en risiko for barns rettigheter til trygge, grønne og beboelige byer
FNs barnekonvensjon gir ethvert barn rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske og sosiale utvikling. Imidlertid kan reduksjoner i grøntområder og lekeplasser, på grunn av konstruksjon av bygninger, resultere i reduserte muligheter for fysisk aktivitet, økt trafikkrisiko og en reduksjon i den generelle livskvaliteten til barn. En studie fra UNICEF fant omtrent 40 prosent høyere risiko for depresjon, og over 20 prosent mer angst i urbane versus rurale befolkninger. Samtidig øker befolkningstettheten i storbyer, noe som gjør behovet for offentlige rom mer presserende.

Å ivareta barnets perspektiv gjennom hele byggefasen er nødvendig for å overholde FNs barnekonvensjon. Å engasjere seg med relevante interessenter, og analysere både positive og negative konsekvenser for barn, er derfor viktig når man planlegger og bygger nye bygninger.

Bygninger med kort levetid og begrenset bruksområder kan undergrave både sosiale og miljømessige mål
I gjennomsnitt reduserer en bygnings levetid på 80 år miljøbelastningen med 29%, 100 år med 38% og 120 år med 44%, alt i forhold til gjennomsnittlig levetid på 50 år, viser statistikk fra Statens Byggeforskningsinstitut i Danmark. Å designe bygg som kan brukes av flest mulig mennesker med ulike behov og evner så lenge som mulig er derfor viktig. Livssyklusdesignet bør også gi rom for endringer i hvordan bygningen brukes for å imøtekomme fremtidige behov.

Som en del av handlingsplanen for sirkulær økonomi, slapp Europakommisjonen i mars 2022 den første pakken med tiltak for å fremskynde overgangen til en sirkulær økonomi. Pakken inkluderer insentiver til kjøp av bærekraftige produkter, styrke forbrukere for den grønne omstillingen, gjennomgang av byggevareforskrifter og utarbeidelse av en strategi for bærekraftige materialer. For å løse dette bør du inkludere både miljømessig og sosial sirkulæritet i planleggings-, design-, konstruksjons- og renoverings-/restaureringsfasen av et bygg.

Det er flere tiltak man kan sette i gang hvis du aktivt ønsker å redusere risikoen når det gjelder sosial bærekraft. Enten som individuelle aktiviteter avhengig av organisasjonens modenhet, eller som en sammenhengende rekke med tiltak som hver berører sentrale aspekter.

Fra vårt eget arbeid som rådgivere har vi sett svært gode effekter av følgende satsinger:
* Policyarbeid, for å utvikle og implementere policyer og strategier for å fremme menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Dette inkluderer også å sikre sitt ansvar for forsyningskjeden både oppstrøms og nedstrøms.

* Opplæring, etterutdanning og prosessledelse om menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter for ansatte.

* Utvikling av risiko- og konsekvensvurdering samt en varslingskanal hvor uregelmessigheter kan rapporteres.

* Etterlevelse av EUs taksonomi, sosiale minimumskrav og rapportering knyttet til menneskerettigheter.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.